logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Bakpå i 2012, lysere fremtid

Av Bakpå i 2012, lysere fremtid Publisert: 25. Apr, 2014

Daniel Johansson

EKSPORTBLOGGEN: Norge ligger bak sine naboer på flere områder, men fra 2013 leder Norge den nordiske ligaen på innspilt musikk, skriver forsker og analytiker Daniel Johansson.

Av Daniel Johansson, forsker i datavitenskap med innretning på musikk- og kulturstudier ved Linnéuniversitetet i Kalmar, samt analytiker hos Musikförläggarna og på Musikindustrin.se.

Som i Sverige har nå også Norge fått en rapport over utviklingen for hele musikkbransjen. Rapporten Musikk i tall 2012 kommer til å bli et viktig verktøy for de ulike delene av bransjen når det gjelder kommunikasjon med politikere, media og allmennheten.

Et lite problem med denne typen sammenstillinger er selvsagt etterslepet, ettersom det er store mengder data som samles inn. I år 2012 stod strømming for 46% av de totale inntektene på innspilt musikk i Norge, mens i de første månedene av 2014 stod strømmingen for hele 79 % av de totale inntektene, ifølge de seneste tallene fra IFPI. Det er en veldig stor forskjell.

Framover, i takt med at denne typen rapportering blir rutine, burde det være rimelig at bransjens ulike deler er forberedt og at det finnes en opparbeidet struktur for hvordan resultatene rapporteres slik at man på en raskere måte kan offentliggjøre tallene fra foregående år. Det er rimelig at denne type rapporter kan slippes i slutten av første halvår året etter.

Les rapporten Musikk i tall

Opphavsrett den store forskjellen
De norske resultatene fra for 2012 kan oppfattes som negative i sammenligningen med Danmark og Sverige. Norge lå etter når det gjelder musikkeksport, Norge lå litt etter når det gjelder omsetning per capita, Norge lå etter når det gjelder total omsetning, og så videre.

Når det gjelder eksport lå Danmark og Norge allikevel ganske likt. 7 prosent av den totale omsetningen kom fra eksport i Danmark og 8 prosent i Norge. I Sverige kom 16 prosent av den totale omsetningen fra eksport.

I sammenligningen med Sverige er det fremfor alt de opphavsrettslige inntektene som er den store forskjellen. Norge eksporterte for 66 millioner NOK på dette området, mens Sverige eksporterte for 505 millioner NOK. Det handler i stor utstrekning om at Sverige har et antall produsenter og låtskrivere som drar inn veldig mye penger til landet. 2012 var også et veldig bra år for svenske låtskrivere med mange store globale hits.

Her tror jeg det er en del man kan gjøre i Norge for å få en lignende utvikling som vi har sett i Sverige. Det vil si skape gode forutsetninger for at låtskrivere og produsenter kan bli virkelig dyktige, gjennom utdannelse, ulike støttefunksjoner for bransjen, og gjennom at forlagene er aktive på å bygge opp relasjoner internasjonalt.

Eksportinntekter på det opphavsrettslige område var på 13 NOK per capita i år 2012, mens de stod for 53 NOK per capita i Sverige samme år.

Les om Eksportbloggen

Lokalt repertoar
Jeg vet at det pågår en het diskusjon i Norge rundt det «svake» lokale repertoaret inntektsmessig. IFPIs tall for 2014 viser så langt at norsk repertoar bare stod for 16,73 prosent av inntektene fra innspilt musikk i Norge, og det er naturligvis relatert til det ovenstående. Man kan tolke det som at norsk musikk står svakt i Norge og i utlandet, samtidig som man savner et antall låtskrivere som jobber mot de «store pengene» internasjonalt.

Og det er klart, om en veldig stor del av inntektene til norske repertoareiere er relatert til musikk fra utlandet innebærer det rimeligvis at en stor del av inntektene forflyttes til utlandet. Så, selv om de totale inntektene kan se bra ut betyr det ikke nødvendigvis at det går bra for norske opphavspersoner.

Stor vekst på innspilt musikk i Norge
Men det finnes en nøkkelmening i rapporten, en kort sådan, som jeg vil gi et perspektiv på. På side 23 i rapporten står det kort og godt: «Norge har imidlertid noe høyere inntekter per innbygger på innspilt musikk enn Sverige.»

Ettersom det er digital distribusjon som er mitt område kan jeg konstatere at det norske markedet virkelig har hatt en stor vekst på dette området de siste årene, selvsagt takket være strømmingens gjennombrudd.

I 2013 leder Norge den nordiske ligaen med stor margin når det kommer til inntekter per capita for innspilt musikk (basert på inntekter til repertoareiere, ikke i konsumentleddet), omregnet til svenske kroner (SEK):

Norge: 129 SEK
Sverige: 103 SEK
Danmark: 93 SEK
Finland: 69 SEK
(basert på tall fra IFPI)

Finland, som det nordiske «sorgbarnet», hadde bare 36 prosent av inntektene fra det digitale området, mens Norge også der leder ligaen med 78 prosent fra det digitale. I Danmark står fremdeles download-modellen ganske sterk, strømming stod bare for 40 prosent av de totale inntektene, selv om det er nettopp strømming som ser den sterkeste veksten i landet.

Trenden fortsetter
Jeg holder nå på med en studie som kommer til å bli publisert gjennom Linnéuniversitetet i slutten av mai, der jeg sammenligner de nordiske markedene inn årene 2008 – 2013 på innspilt musikk. Når vi ser på hva strømming totalt sett har dratt i siden 2008, da det slo gjennom, ser vi følgende (alle valutaer konvertert til amerikanske dollar – USD):

Sverige: 280 216 150 USD
Norge: 147 878 095 USD
Danmark: 71 208 910 USD
Finland: 38 339 276 USD
(IFPIs rapporter 2008 – 2013)

Totalt sett, i forhold til antall innbyggere, har Norge faktisk tatt inn litt mer penger på strømming enn Sverige siden 2008: 0,3 prosent.

Så, selv om en del av resultatene som presenteres i Musikk i tall kan ses på som negative, synes jeg dette er noe som må påpekes; akkurat nå leder Norge strømmeligaen i Norden i forhold til størrelsen på markedet, og tallene fra for 2014 viser at trenden fortsetter.

Jeg synes uansett at den norske musikkbransjen ikke skal henge med hodet. Det finnes alltid noe man kan bli bedre på. Og om dere allikevel skulle føle dere nedfor, vil jeg avslutte med en graf; inntektene til repertoareiere i Norge for årene 2008 – 2013:

 

Kommentarer

Relatert innhold