logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Røyksopp-manager: Foretrekker uavhengige artister med bransjekunnskap

Av Røyksopp-manager: Foretrekker uavhengige artister med bransjekunnskap Publisert: 27. Jan, 2015

Foto: Stian Andersen

Det beste for Röyksopp- og Susanne Sundfør-manager Eric Harle er å jobbe med artister som er relativt uavhengige og som forstår forretningssiden av bransjen.

Tyske Eric Harle driver managementet Deutsch Englische Freundschaft, forkortet DEF, i London. Selskapet har lagt sin elsk på skandinavisk musikk, og Harle er selv manager for artister som Röyksopp, Susanne Sundfør, Robyn og The Knife, i tillegg til Moby og M83. I forbindelse med Harles besøk på P3 Gull i Oslo, tok Music Norway en prat med manageren som har slått seg opp fra å være DJ i Tyskland til å bli en profilert internasjonal bransjeperson.

Fra plateselskap til management
Etter endt skolegang sikret Harle seg lærlingplass ved et stort multinasjonalt selskap i Tyskland, som han kombinerte med å være DJ to ganger i uken og studere til en grad i business-fag.

– Etter at jeg fikk graden, ble jeg ble tilbudt en jobb innen markedsføring ved samme selskap i Manchester. Det var et oppdrag som skulle vare i to år, og jeg tenkte det var en god anledning til å lære språket ordentlig. Interessen for selskapets produkter var relativt lav, men det virket likevel interessant å jobbe noen år i Manchester.

– I løpet av tiden i Manchester ble jeg interessert i å komme meg inn i musikkbransjen, så jeg søkte jobb i ulike plateselskaper. Men i og med at jeg ikke hadde noen erfaring fra bransjen, gikk ikke det særlig bra. Jeg ønsket å forfølge noe jeg virkelig likte i stedet for å jobbe i stort multinasjonalt selskap, så jeg sluttet for å startet mitt eget plateselskap. I tillegg virket det fristende å lære mer om management. Jeg hadde en venn som var manager, og han lot meg hjelpe ham gratis, slik at jeg kunne å få litt erfaring og innsyn i management-faget, sier Harle.

Han innså at han trengte kapital for å drive et vellykket plateselskap så det ble bare fire utgivelser på DEF-labelen.

– Jeg bestemte meg heller for å fokusere på management. Jeg møtte Moby tidlig i 1990. Han hadde singelen Go i 1991 som gjorde det ganske bra på klubber og på listene i Storbritannia og Tyskland. Det tok ennå 10 år før hans store gjennombrudd, men han var et velkjent navn på den elektroniske scenen. Det første albumet solgte 250.000 eksemplarer. For meg var dette det største albumet på den tiden. I begynnelsen gjorde jeg bare management for Moby utenfor Nord-Amerika.

– Å jobbe fra London gir fortrinn
DEF er i dag 11 personer som er spesialister på ulike områder, som for eksempel forretningsvirksomhet, A&R, digital markedsføring, sosiale nettverk for artister, regnskap, osv. DEF jobber med artister fra dag til dag og er et komplett management-selskap. Harle og DEF er lokalisert i London.

– Som tysker flyttet jeg først til Manchester og senere til London. Dette ga meg en internasjonal plattform som ga meg muligheten til å operere annerledes enn tyske managere. Det ville vært vanskelig å jobbe på samme måte fra Norge eller Tyskland. Man er litt fjernet fra sentrum av musikkverdenen der. Det er perfekt hvis du ønsker å administrere lokale artister som kanskje synger på norsk, men jeg var alltid ivrig etter å jobbe på en større, mer internasjonal skala. Ved å flytte til et sted som London kan du få et fortrinn når det gjelder denne typen arbeid. Det hele avhenger av hvor langt du vil nå og hvor villig du er til å investere i din karriere. Hvis du ønsker å være en internasjonal manager, er du nødt til å reise mye for å få en følelse av hvordan bransjen fungerer i forskjellige land. Jeg tror for øvrig det er lettere for en engelsk manager å komme til Norge, enn det er for en utlending å komme til England.

– Hvorfor begynte du å jobbe med norske artister? Har nasjonalitet noe å si?

– Det var helt tilfeldig. For meg er nasjonalitet av liten betydning. Jeg bare elsket musikken og ønsket å jobbe med det. Det var det eneste kriteriet for meg. Det er flaut å innrømme dette, men jeg visste svært lite om Norge da jeg begynte å jobbe med Röyksopp. Jeg hadde aldri vært i Norge før jeg møtte Svein og Torbjørn i Röyksopp.

– Hvordan oppdaget du Röyksopp?

– Vel, det første Röyksopp-albumet var ikke utgitt ennå. En venn spilte det og jeg elsket det, og jeg ble fortalt at de trengte ny manager. Bandet hadde møter med noen managere, og bestemte seg for å jobbe med meg.

– Når det gjelder Susanne Sundfør, ble jeg introdusert for henne gjennom Bjørn Rogstad. EMI Norge fungerte som et slags management for Susanne på den tiden. En kollega jeg jobber med, Roland Brown, ble også veldig fascinert, så vi endte opp med å jobbe med Susanne Sundfør sammen.

– Hva er de viktigste egenskapene til en god manager?

– Det er viktig å kjenne sine begrensninger og forstå hva som trengs for å få jobben gjort. Utfordringene er så tallrike at du må være i stand til å tilpasse deg og vite hvor du skal gå for å få hjelp. Du vil lære over tid, og det er nøkkelen hvis du ønsker å jobbe på et større, mer internasjonalt nivå. Forstå dine styrker og bruk dem der de vil fungere best.

Manager og artist bør ha like ambisjoner
Nettverksbygging er definitivt veldig viktig i begynnelsen av karrieren, mener Harle.

– I starten deltok jeg på masse messer og bransjetreff for å møte nye mennesker. Dette var ganske nyttig, men i det siste har denne typen events ikke vært så veldig effektive for meg. Jeg trenger å være veldig konkret med mine møter, og jeg treffer stort sett nye mennesker gjennom ulike prosjekter.

– Hva tenker du om utdanning innen management?

– Jeg hadde nok vært veldig interessert i den slags utdanning dersom det hadde eksistert da jeg begynte. Det er vanskelig å kommentere uten å vite hvor god utdannelsen er, men jeg antar at det i det minste gir deg et fotfeste som hjelper deg å lære raskere. Du lærer hver dag i denne bransjen. Og jo mer du lærer, jo mer selvtillit får du som manager.

– Hva leter du etter i nye artister?

– Dette er et tveegget sverd. Jeg har allerede for mye å gjøre, men jeg holder fortsatt utkikk etter nye artister. For at jeg skal interessere meg i nye artister, må de fremstå som spesielle for meg, og jeg må kunne jobbe med dem og finne en struktur som fungerer for begge parter. Jeg kan ikke si at jeg er aktivt på jakt etter nye artister, så mesteparten av tiden oppdager jeg dem for sent.

– Det beste for selskapet er å jobbe med artister som er relativt uavhengige og som forstår forretningssiden av ting. Artister som er så selvforsynt som de kan være, og som ikke er for avhengige av plateselskapene. Dessverre har jeg opplevd at plateselskapene ofte har så mye makt at de kan stoppe en artists karriere hvis de vil. Jeg liker ikke kontrakter hvor plateselskaper har opsjoner, det skal fungere begge veier, og mer som et partnerskap. Med andre ord kan plateselskapet hjelpe deg, men ikke fortelle deg hva du skal gjøre.

– Nå for tiden eier artisten som regel sine egne innspillinger. Röyksopp eier ikke de første tre albumene, men de eier de tre siste og vil eie fremtidige opptak. Susanne Sundfør eier også innspillingene sine. Vårt selskap lisensierer ut musikk på artistens vegne og i denne sammenheng er vi en slags label for dem. Men våre artister har alle sine egne labler og vi finner partnere som jobber med oss rundt om i verden.

– Noen tips til nye norske managere?

– Det er et stort spørsmål. Det kommer an på hva du er god på. Vær et så godt støtteapparat som du kan være, vil jeg si. Finne de riktige personene som er bra for din artist, som turné-managere, crew, osv. Det å finne gode folk er faktisk en nøkkeljobb for en manager. Men det viktigste du gjør, er å finne en glimrende artist å jobbe med! Og hvis artisten har internasjonale ambisjoner, bør du ha dem også.

Kommentarer

Relatert innhold