logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Eksportbloggen: Spår videre vekst

Publisert: 04. jun, 2015

EKSPORTBLOGGEN: Daniel Johansson måler temperaturen i norsk musikkbransje. Etterlyser aktualitet og et overgripende nordisk perspektiv.

Av Daniel Johansson

De nordiske landene bli bedre på å sammenstille statistikk for musikkbransjen. For noen år siden fantes det egentlig ingen struktur for hvordan innsamling, bearbeiding og publisering skulle skje, men nå er det opparbeidet en metode som ligner hverandre i de nordiske landene.

Les også: Musikkeksporten opp 18 prosent

Eksport til Sverige
Musikk i tall 2013 viser at den totale omsetningen for den norske musikkbransjen økte med hele 18 prosent i 2013, sammenlignet med 2012. I Sverige var økningen 10 prosent.

I både Norge og Sverige er det konsertmarkedet som er størst, livemusikken er alene større enn rettighetsområdet og innspilt musikk til sammen. Og det var nettopp konsertmarkedet som så den største veksten i Norge i 2013, med en økning på hele 27 prosent sammenlignet med 2012.

Ser på vi på eksporttallene fortsetter trenden med at Danmark og Norge ligger på om lag samme nivå, mens Sverige prosentuelt har dobbelt så store inntekter fra utlandet (16 prosent av totalen).

Les også: Sterkest vekst i Norge og Danmark

Det er interessant å notere at nærmere halvparten av de digitale eksportinntektene til Norge kom fra Sverige, selv om andelen minsket prosentuelt sammenlignet med 2012 (fra 48 til 45 prosent). Eksport, og hva som skal kalles innlandsk og og utlandsk musikk fortsetter å være en het diskusjon.

Nå, når det finnes en opparbeidet metode for hvordan vi samler inn statistikk, burde det kanskje bli på tide å sammenstille tallene for hele Norden i en mer overgripende studie, sånn at vi kan se hvor mye av eksporten som går «internt» mellom landene, men fremfor alt kanskje se hvordan eksporten ser ut fra samtlige nordiske land til øvrige deler av verden.

Tregt finsk marked
Når det gjelder den innspilte musikken så har vi allerede tallene for 2014, og kan konstatere at strømming er kraftig dominerende i Norge og Sverige, samt at det er en stor økning inntekter fra strømming i Finland og Danmark.

Finland er interessant i et nordisk perspektiv og man kan si at 2014 er året der «proppen» gikk ut av CD-markedet. Inntektene fra fysisk salg minsket med nesten 40 prosent i 2014 sammenlignet med 2013. Digitalt, og framfor alt strømming, øket kraftig med 22 prosent, men var ikke i nærhetene av å håndtere det store tapet i CD-salg.

Høsten 2014 traff jeg en bransjerepresentant fra Finland som var mer eller mindre sjokkert over utviklingen. Han beskrev en situasjon der butikker stengte på kort varsel og plateselskap som så på utviklingen som dyster.

Samtlige nordiske land har opplevd denne type nedgang, ikke minst i årene 2002-2004, men da var årsakene konkurranse fra DVD-skiver, illegal nedlastning, samt at det ikke fantes noen legale digitale alternativer å regne med.

Samtidig er det som skjedde i Finland i 2014 ikke unikt om vi ser på globalt på det. Vi har de senere årene sett lignende utvikling i andre land der CD-platene har fortsatt å være sterk, ikke minst i Japan, der vi så noe som kan ligne en kollaps for noen år siden. Samtidig, 2014 viste at CD-platen ikke på langt nær er død i land som Japan og Tyskland. Markedene har hentet seg inn, og CD-salget gikk til og med opp.

Den utviklingen tror jeg ikke man kan regne med i Finland, altså at CD-platen henter seg inn igjen, men 2014 var det første året Finland hadde en større andel inntekter fra digitalt sammenlignet med fysisk, nemlig 51 prosent. Det burde innebære at i 2015 og 2016 stabiliseres økonomien og den finske bransjen kan forhåpentligvis se økninger i noen år, akkurat som vi har sett i Norge, Sverige og Danmark.

Er grensen nådd?
I Sverige og Norge, der strømmingen er overlegent dominerende som format, kommer det til å bli veldig interessant å se halvårstallene for 2015, i forhold til tallene fra 2014, for å få en indikasjon på om veksten fortsetter i strømmeøkonomien, eller om vi har nådd en grense.

Les også: Tendenser til mettet strømmemarked

Dette er også interessant i et større internasjonalt perspektiv, det vil si om vi regner med at de aller fleste land suksessivt kommer til å gå over til strømming som dominerende format. Da finnes det kanskje noe andre land kan lære av i utviklingen i de nordiske landene og forberede seg på sannsynlige scenarioer.

Aktualitet kan bli bedre
Det er veldig bra at vi nå kan få denne typen samlende statistikk for hele musikkbransjen. Samtidig sleper tallene etter. Hadde det eksistert en mulighet for at vi allerede nå hadde hatt Musikk i tall 2014, ville graden av aktualitet blitt mye høyere. Rimeligvis kommer publiseringen av tallene til å gå fortere år for år, nå som det finnes en metode å jobbe etter.

Som eksempel kan det nevnes at i Sverige ble rapporten for 2012 sluppet i februar 2014, mens rapporten for 2013 ble sluppet i november 2014.

Les også: Strømming fortsetter å vokse, men hvordan ser det ut fra 2015?

Flere svar om kort tid
Så, om man kan skal forsøke å ta tempen på norsk musikkbransje, så hersker det ingen tvil om at 2013 var et bra år, framfor alt på liveområdet. Mye kan selvsagt ha skjedd i 2014 om vi ser hele den norske bransjen under ett, men om vi tar for gitt at utviklingen i Norge og Sverige ser omtrent lik ut så burde vi se en økning også i Musikk i tall 2014.

Alle årsrapporter fra opphavsrettsselskapene er ennå ikke publisert, men når de kommer bør vi i det minste ha en indikasjon også på rettighetsområdet.

Les også: Bakpå i 2012, lysere fremtid

Så, fremtiden ser fremdeles lys ut, og 2015 kommer til å bli et veldig interessant år. Kommer slippet av Apples strømmetjeneste forandre tingenes tilstand i de nordiske landene? I så fall hvordan? Hva skjer med Spotifys Freemium-abonnement, og ikke minst, hva vil skje med inntektene om de tvinges til å ta det bort? Og, kommer Spotifys forandringer til å bli en bredere medieplattform påvirke inntektene?

Dette er noen spørsmål som vi kan vente å få svar på i løpet av noen måneder.

Daniel Johansson er forsker i datavitenskap med innretning på musikk- og kulturstudier ved Linnéuniversitetet i Kalmar, samt analytiker hos Musikförläggarna og på Musikindustrin.se.

Kommentarer

Relatert innhold