logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

– Vi må slutte å se på opphavere og forlag som motsetninger

Av Pål Dimmen Publisert: 28. okt, 2016

Stort oppmøte da Rolf Wallin m.fl. snakket om forlagsvirksomhet.

Hva gjør egentlig et forlag? Og trenger komponister egentlig forlagsavtale? Dette var noen av temaene på Åpent hus om forlagsvirksomhet.

I samarbeid med Norsk Komponistforening inviterte Music Norway til Åpent hus, hvor temaet var forlagsvirksomhet innenfor og utenfor kunstmusikken. Hovedmålet med arrangementet var å i større grad få i gang samtaler mellom forlag om de som skaper musikken.

En ytterst kompetent rekke av talere sto på programmet. Først ut var Unni Boretti fra Musikkforlagene, som omfatter Musikk Huset, Lyche Musikkforlag og Norsk Musikforlag. Hun tok for seg forskjellen mellom et såkalt print-forlag og et publishingforlag. Det finnes mange likhetstrekk, fortalte Boretti, men tilnærmingen til publikum og sluttbrukeren er ofte forskjellig. Mye handler om salg, utleie og promotering av noter.

– Ingen er tjent med at verkene skal stå i en hylle på lageret, sa Boretti.

Derfor har de så langt i år vært på utstillinger i fem land, samt reist rundt til forhandlere for å profilere verkene i katalogen. I tillegg benytter Musikkforlagene seg av nyhetsskriv, samt egne PR-agenter i utlandet på engasjement som jobber for å sikre fremføringer og presseomtale.

Boretti fremhevet en del utfordringer print-forlagene står overfor. Kopiering av noter som spres ulovlig på nettet er i høyeste grad et problem. Samtidig har man ingen kontroll på materiale som ligger ute forskjellige steder. Ofte er materialet fullt av feil i både tekst og noter.

– I dag ligger 11.000 sanger åpent ute for nedlasting. Vi ønsker ikke å være sutrete, men man er nødt til å gjøre noe med problemet, sa Boretti.

Hun avsluttet med å oppfordre til tettere samarbeid med aktører som Norsk komponistforening og NOPA for å utnytte ressursene best mulig.

– Kunst bør være farlig
Neste innlegg kom fra skribent, kritiker og redaktør innenfor kunstmusikk og scenekunst, Hild Borchgrevink. Hun arbeider med en master i kunst og offentlige rom ved KHIO, og hun sto bak prosjektet Living Archives på Nordic Music Days 2016 og en workshop om fremtidens musikkforlag på samme festival i 2015.

Hovedpoenget Borchgrevink tok for seg, var at dersom et verk ikke er tilstrekkelig tilgjengelig, vil det heller ikke bli spilt.

– Sammenhengen mellom tilgjengelighet og bruk må utforskes mer, sa hun.

Deretter fulgte et innlegg fra den internasjonalt renommerte komponisten Rolf Wallin, som de siste årene har bodd i UK. Han påpekte at det er stor forskjell på situasjonen for komponister i Storbritannia og her hjemme. Spesielt gjelder dette alt som har med tilskuddsordninger å gjøre.

– Det er tryggere i Norge. Her vet man at ting kommer til å være OK uansett. Det er forsåvidt en god ting, men kunsten bør være litt farlig. Det er ikke bra for kunsten hvis ting blir for laid back, sa Wallin.

Han snakket videre om sitt forhold til forlag. Hvorfor skal man som komponist inngå en forlagsavtale hvor man må gi fra seg store deler av royalty-inntektene? Selv følte han at ting fungerte bra da MIC Norsk Musikkinformasjon håndterte notevirksomhet internasjonalt (håndteres nå av NB noter), men han oppdaget raskt at det er veldig mye mer et forlag kan gjøre, spesielt for komponister som har kommet langt på vei i karrièren.

Han signerte med Chester Music i London, som nå er en del av The Music Sales Group. Chester Music er et svært gammelt forlag, og sitter på en stor katalog som blant annet brukes for å investere i komponister som Rolf Wallin.

– Nå har jeg en stor «familie» som jobber for meg i land som Tyskland, Frankrike, USA og Skandinavia, og jeg har personlig kontakt med dem alle, fortalte han videre.

Selv om man må gi fra seg en solid prosentandel av inntektene til et forlag, får man mye igjen i andre enden, mener Wallin. For eksempel er forlaget avgjørende i jobben med å forhandle opp hyren til ulike prosjekter.

Komponister må være proaktive
Sam Wilcock, kreativ leder i Music Sales, hadde tatt turen fra London for å besvare to spørsmål; hva gjør du egentlig? og trenger virkelig en komponist et forlag?

– Vi driver en svær operasjon. Folk tror ofte at vi er et nisjeselskap siden vi jobber med klassisk musikk, men det er absolutt ikke tilfellet. Klassisk musikk gir en veldig stødig inntekt, og vi har tatt en strategisk avgjørelse på å fokusere på scenemusikk, store orkestre, og så videre, begynte Wilcock.

Forlagsvirksomheten har mange ulike elementer, fortalte han. For det første sørger de for at royaltyen faktisk blir samlet inn. Det er det nemlig mye som ikke blir dersom man ikke er påpasselig. I tillegg spiller forlaget en viktig rolle som «politi». Musikk blir brukt på mange nye måter, så det er avgjørende at forlaget tar jobben med å gi beskjed om at man ikke kan bruke musikken gratis.

Wilcock jobber tett med Rolf Wallin og andre komponister, og diskuterer alt fra lengden på komposisjonene, til deadlines og temaer for verkene.

– I tillegg handler mye om PR, markedsføring og relasjonsbygging med orkestre, kor og andre for å finne nye muligheter for å få verkene spilt. Rolf Wallin, som et kjent navn, åpner for eksempel mange dører i Norden, slik at jeg kan introdusere andre komponister, sa han.

Wilcock avsluttet med å påpeke at det er svært viktig å være proaktiv som komponist hvis du skal signere med et forlag. Man kan ikke gjemme seg bort og tro at forlaget skal gjøre all promotering alene. Dette er et samarbeidsprosjekt, hvor begge parter må jobbe mot samme mål.

Underutviklet bransje
Til slutt gikk ordet til mannen med mange hatter, Kai Robøle fra Waterfall. Han er for tiden styreleder i Musikkforleggerne, sitter i styret i Tono og deltar i Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementets næringspolitiske råd som representant for musikkbransjen, for å nevne noen av dem.

Med Waterfall, representerer Robøle populærmusikken. Han startet forlag i 1997, og var blant de første i Norge til å utvikle artister som forlegger. På den tiden hadde forlagsvirksomheten innen populærmusikken et dårlig rykte, spesielt etter at de internasjonale storselskapene hadde støvsugd markedet på 80- og 90-tallet.

– Derfor har forlagsbransjen vært underutviklet i Norge i forhold til for eksempel i Sverige. Men nå ser vi heldigvis at en del av de moderne norske forlagene begynner å gjøre det bra, sa Robøle.

En av hovedgrunnene til at Sverige har så sterk musikkeksport, er at de klarer å beholde sine opphavspersoner i Sverige. Dette har vært en utfordring i Norge, hvor mange flagger ut når de når en viss størrelse.

– Det er ironisk at vi bruker milliarder på å utvikle kulturskoler og korps og oppnår et fantastisk nivå på musikere og låtskrivere, når vi ikke klarer å holde på dem. Vi må bli flinkere til å legge til rette for å beholde rettigheter på norske hender. Dette vil sikre en sunn næring for fremtiden.

Robøle tok også opp tråden fra Sam Wilcock om hvorfor man som komponist eller låtskriver bør ha et forlag i ryggen.

– Vi genererer mye mer inntekter til opphavsmenn enn de 25 prosentene vi tar. Vi legger til rette for dem og løfter dem ut i verden. Klarer vi ikke det, har vi rett og slett ikke gjort jobben vår. Vi må slutte å se på komponister, låtskrivere, opphavere og forlag som motsetninger, oppfordret Robøle.

Kommentarer

Relatert innhold