logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Ønsker fokus på bransjens infrastruktur

Av Pål Dimmen Publisert: 07. sep, 2017

Etter tre år med Eksportprogrammet ser Mandelbaum og Vegard Waske optimistisk på fremtiden.

I forrige uke ble rapporten Musikkbransjen i Norge 2011 – 2015 – økonomisk analyse av fem delbransjer og 11 undergrupper presentert på et frokostmøte hos BI i Nydalen. Rapporten viser at verdiskapningen i musikkbransjen har vokst med 28 prosent fra 2011 til 2015, mens sysselsettingen har økt med 24 prosent i samme periode.

Vegard Waske, manager for artister/produsenter/låtskrivere som Cashmere Cat og Bearson ved selskapet Mandelbaum, påpekte i en paneldiskusjon i forbindelse med lanseringen at åpenhet og samarbeid mellom bransjeaktører har blitt betraktelig bedre de siste årene. Han er imidlertid bekymret for utflagging av store norske artister, og mener at bransjeapparatet må styrkes for å kunne håndtere stor internasjonal suksess.

Mandelbaum og Waske har fått tilskudd gjennom Music Norways Eksportprogram, et program hvor man kan søke om større tilskudd over en periode på opptil tre år for å styrke eksport og internasjonal profilering. Mandelbaum søkte om treårig Eksportprogram for å bygge ut artiststallen og inkludere nye managere over tid. Nå har det gått tre år, og vi tok en prat med Waske om tingenes tilstand.

– I hvilken grad har Eksportprogrammet vært viktig for deg?

– Veldig viktig, jeg vil si det har vært essensielt. Midlene har gått til reiseaktivitet – hovedsakelig til USA, som jo er kostbart å reise til og oppholde seg i. Vi har to klienter som bor i USA – Bearson og Cashmere Cat. De har hovedsakelig resten av apparatet sitt i USA, og det å pleie tid med dem og samarbeidspartnerne våre, samt bygge ut kontaktnettet vårt i USA, er innlysende nok noe vi må prioritere høyt. Vi hadde ikke vært i stand til å gjøre dette uten Eksportprogrammet – så enkelt er det.

Av rent konkrete ting som har kommet ut av Eksportprogrammet, trekker han frem avtalen Bearson inngikk med Ultra/Sony Music. Ifølge Waske, hadde avtalen sannsynligvis ikke kommet på plass hvis ikke han hadde møtt Ultras ledelse på deres kontor i New York.

– Vi (Bearson med team) var litt skeptisk til Ultra, men etter å ha møtt labelet og snakket person to person, så fikk vi en bedre forståelse av hvem de var og deres visjoner, og endte opp med å signe en joint venture med Ultra og Sony Music Norge.

Skjør bransje
Muligheten for å være mye til stede i det internasjonale markedet har altså vært spesielt viktig for Mandelbaums utvikling. Men han mener at ordningen har et kjerneproblem, nemlig at man ikke kan bruke midlene til lønn av ansatte.

– Jeg skjønner intensjonen; At man ikke skal bruke støtten til å heve lønnen til de allerede ansatte. Problemet er at man kan kjøpe tjenester av utenlandske aktører, men ikke styrke egen norsk arbeidskraft – det blir litt å skyte seg selv i den norske foten. Norsk eksportbransjes hovedutfordring er at det er en liten og skjør bransje. Flere bittesmå–bedrifter som sliter med å få ting til å henge sammen, sier manageren.

Utenlandske aktører har vidåpne øyne og ører rettet mot Norge nå, mener han. Det flommer over av musikalsk talent, men det mangler nok fagfolk med kunnskap og nettverk til å utnytte det potensialet som finnes.

– Og hvis man skal komme seg ut av denne myra så må det rekrutteres flere folk til managements, labeler og publishing. Alt for mange norske artister er «tapt» for Norges del, de er signet til utenlandske plateselskaper, publishere og managements. Vi trenger å bygge opp sterkere infrastruktur på norsk jord, firmaer som betaler skatt i Norge, fortsetter han.

Regelen om at støtte ikke kan brukes på lønn ble i fjor endret til at 15% av støtten kunne gå til lønn til person ansatt i norsk selskap.

– Men det hjelper ikke særlig mye om man egentlig har behov for en person til i heltidsengasjement i ett selskap. Jeg sier ikke at Eksportprogram skal fullfinansiere stillinger, men man må se på nye løsninger for å styrke rekrutteringen til og sysselsettingen i bransjen.

Ny gullalder
Waskes oppfordring til virkemiddelapparatet for fremtiden er å fokusere enda mer på hvordan den norske bransjen kan bedre sin infrastruktur, slik at selskapene kan bli mer solide. Det er bra å legge til rette for nettverksbygging, men mange har ikke mulighet til å benytte nettverket i tilstrekkelig grad fordi man ikke har en solid struktur eller økonomi til å satse, mener han.

Waske er imidlertid optimist med tanke på fremtiden.

– For Mandelbaums egen del så føler jeg vi er i en god drive, vi har ett godt nettverk, detaljspisskompetanse på mange felt og åpne kanaler helt til toppen i de aller største musikkselskapene i verden. Min kollega Karen skal snart til Japan og det har ikke vært noe problem for oss å få møter med toppfolk i alle majors, DSP-er, og så videre.

Om bransjen generelt sier han:

– Musikkbransjen har en ny gullalder foran seg, jeg håper norske selskaper får ta stor del i den. Det vil riktignok ta noen år å komme dit. Goldman Sachs anslår inntektene på streaming kommer til å øke med 500 prosent innen 2030. Jeg tror til og med selskaper med store kataloger som utgir «smal» musikk som jazz og eksperimentell musikk kommer til å ha en rivende økonomisk utvikling, på sikt.

Kommentarer

Relatert innhold