logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Kunstmusikk i Storbritannia

Introduksjon

Storbritannia består av nasjonene England, Skottland, Wales og Nord-Irland. 53 millioner bor i England, 5,3 millioner i Skottland, 3 millioner i Wales og 1,8 millioner i Nord-Irland. Hver nasjon har sin distinkte kulturarv og identitet. Skottland, Wales og Nord-Irland har i tillegg egen lovgiver og offentlig styresett.

Irland har egen musikkbransje som er tett knyttet til Storbritannia, og mange aktører anser Storbritannia/Irland som ett felt og marked. Storbritannia er det tredje største musikkmarkedet i verden. Den britiske musikkbransjen står i sentrum av den kreative økonomien, og bidrar betydelig til britisk kultur og samfunn.

Musikkindustrien genererer totalt rundt £4 milliarder hvert år, og gir mer enn 130 000 britiske arbeidsplasser (http://www.ukmusic.org). Flere av de europeiske hovedkontorene til internasjonale plate- og musikkselskap har base i Storbritannia. Hele 90 % av landets musikkbransje ligger i London.

Det er en enorm konkurranse og kostbart å drive virksomhet i Storbritannia, og det er viktig å ha tydelige strategier for arbeidet. I planleggingsfasen kan det derfor være lurt å legge langsiktige strategier og definere hvorfor du vil til Storbritannia og hva du vil oppnå med et konkret prosjekt.

Dette veikartet er en introduksjon til det britiske kunstmusikkfeltet og gir ingen totaloversikt over det som kan være relevant for dine behov. Endringer skjer fort, så vi oppfordrer deg til å melde inn eventuelle mangler eller feil i veikartet.

Kunstmusikk forstås i denne sammenhengen som en samlebegrep for ulike former for klassisk musikk og samtidsmusikk, men også mer eksperimentelle former for musikk, avant-garde, lydkunst etc. Veikartet vil derfor i ulik grad være relevant for deg og det feltet du jobber i, og det er veldig viktig å gjøre en grundig undersøkelse av informasjonen du leser.

For mer generell informasjon, se veikart til Storbritannia

Live

Live-sektoren er den nest største inntektskilden til den britisk musikkbransjen med en inntjening på £904 millioner i 2015. Samme år gikk 27.7 millioner mennesker på konsert. I Storbritannia er infrastrukturen god og avstanden mellom de største byene kort. Å turnere her kan likevel by på andre utfordringer, siden mange spillestedene har dårlige fasiliteter og lave honorarer.

Promotører og arrangører

Live-sektoren i Europa er i stor grad dominert av britiske aktører. Agentene har stor innflytelse, og de største europeiske bookingselskapene har ofte hovedkvarter eller kontor  i London.

I Storbritannia finnes det en rekke anerkjente konserthus som i varierende grad presenterer klassisk musikk og andre sjangre. Flere av konserthusene har et trofast publikum som returnerer flere ganger i løpet av en sesong.

Samtidsmusikkfeltet består blant annet av mindre spillesteder med varierende økonomi. Flere er likevel svært anerkjente og viktige trendsettere for kunstfeltene. I tillegg er det flere krysninger mellom sjangre, eksperimentelle former for musikk, performance og billedkunst.

Det finnes flere produksjonsselskap i Storbritannia som opererer på lokalt og/eller nasjonal nivå. Eksempler er Orchestra Live, RPS Royal Philharmonic Society, Serious, Third Ear og Music In The Round, den største kammermusikk-arrangøren utenfor London.

Flere fokuserer på nyskrevet musikk som Sonic Imperfections, Oxford Contemporary Music (OCM), Sound UK og 840 som arrangerer konserter og turneer i Storbritannia. Andre jobber for å rekruttere nye publikumsgrupper til konserter med klassisk musikk som klubbkonseptet Nonclassical.  I tillegg har man mindre kuratorer/promotører som Kammer Klang – en konsertserie på Cafe Oto, Bastard Assignments, St John Sessions og Music We’d Like To Hear.

Innen enkelte segmenter av kunstmusikkfeltet har akademia mye makt. En rekke festivaler og konsertserier er helt avhengig av økonomisk støtte og samarbeid med akademiske institusjoner.

Enten du booker konserter for andre, eller selv skal spille i Storbritannia, er det flere ting som er viktig å sjekke på forhånd. Hvilke spillesteder/festivaler har et godt rykte, hvordan er publikumstilslutningen, hvor i byen ligger det osv. Sjekk også at spillestedet/festivalen har en profil som passer ditt musikalske uttrykk.

Nedenfor er eksempler på spillesteder og festivaler som i ulik grad presenterer kunstmusikk. I tillegg  arrangeres en rekke konserter i kirker, gallerier og større visningssteder.

Birmingham

Brighton

Bristol

Cambridge

Edinburgh

Glasgow

London

Manchester

Newcastle

Salford

Sheffield

Liverpool

Andre spillesteder og festivaler (alfabetisk sortert etter by)

Orkestre og ensembler

Flere av de største byene i Storbritannia har egne symfoniorkestre med varierende størrelse og popularitet. En survey publisert av Association of British Orchestras (ABO) i 2017 viser at publikumet til de top syv orkestrene i Storbritannia har vokst med 7% til 4.84 millioner siden 2013. Samtidig har inntekten gått ned med 5%, i tillegg til 11% kutt i statlig finansiering.

Noen eksempler:

Residencies

Flere av spillestedene og festivalene tilbyr lengre residencies. Programmene varierer i stor grad med tanke på varighet, lokasjon og finansiell støtte. Enkelte har egne søknadsordninger for internasjonale søkere. Noen er spesialisert på musikk, andre vektlegger tverrkunstneriske samarbeid og bruk av ny teknologi. På hjemmesiden til organisasjonen ResArtists kan man søke seg frem til residencies i hele verden.

Noen eksempler:

Innen flere felt finnes det konkurranser som kan bidra til internasjonal oppmerksomhet. The Leeds International Piano Competition, James Mottram International Piano og Scottish International Piano Competition er eksempler innen klavermusikk, St. Martin’s Chamber Music Competition for yngre kammermusikere, BBC Cardiff Singer of the World for sangere, og Donatella Flick Conducting Competition for dirigenter. På nettsiden til WFIMC finnes et register hvor man kan søke blant konkurranser verden over.

Om du ikke er i Storbritannia eller har planlagt en tur på en stund finnes det flere gode nettverksarenaer i Norge. På Ultimafestivalen, Borealis, Festspillene i Bergen, Punkt og Only Connect er det hvert år internasjonal bransje til stede. Flere av festivalen inviterer i samarbeid med Music Norway til internasjonale delegatprogram. Følg med på www.musicnorway.no for informasjon om hvordan du kan søke om å delta på programmene.

Det finnes flere festivaler i Storbritannia hvor internasjonal bransje møtes, og noen av festivalene i listen over har slik profil. I tillegg arrangerer flere seminarprogram på dagtid. Huddersfield Contemporary Music Festival er et eksempel på en festival som dette.

Ulike bransjeorganisasjoner som MMF (Music Manager Forum), MPA (Music Publishers Forum), PRS for Music (Music Copyrights, Royalities and Licensing) og AIM (Association for Independent Music) arrangerer kurs, seminarer og nettverksarrangementer for sine medlemmer.

Media og pressedekning

Britisk media er en global trendsetter, med et enormt antall musikkmedier, spesialpublikasjoner og livsstilsmagasiner. Skottland, Wales og Nord-Irland har egne medier og BBC-radiostasjoner, men London-basert media dekker som regel hele Storbritannia.

Pressedekning er ikke noe man automatisk får, og kunstmusikk når sjeldent den større nyhetspressen. Det finnes unntak, men det kreves ofte en historie som setter musikken og utøverne i en større sammenheng. Noen ganger lager nyhetsredaksjonene fotoserier. Dersom du er involvert i et prosjekt med en spesiell visuell profil, så kan dette være en mulighet for bredere dekning.

Innen musikkfeltet er det særlig listings, anmeldelser, features og intervjuer man skal ta hensyn til. Mange publikasjoner har egne sider eller separate publikasjoner med arrangementslister. I flere av de største byene finnes det magasiner som lager ukentlige listings. Features er lengre artikler som ofte publiseres før en konsert/utgivelse. I nasjonale aviser er konkurransen om slik omtale veldig høy. På lokalt nivå er de ofte mer fleksible.

Intervju på radio og TV er svært konkurransedrevet. Dersom du blir tilbudt et intervju så er det lurt å undersøke om programmets profil passer deg eller det du skal promotere. Foreslå gjerne spor som best kan fungere i kombinasjon med et intervju.

Tips til ting å tenke på i kontakt med journalister og medier:

Husk å være høflig når du kontakter briter. De sier ofte ‘thank you’, ‘please’, ‘excuse me’, ‘sorry’, for de minste ting. Journalister er generelt veldig travle, så vær sikker på at du har budskapet og de ulike vinklingene klar før du kontakter dem.

Send aldri fellesmail med epostlisten din på kopi, eller samme mail til samme person mer enn to ganger. Har du for eksempel ikke fått svar fra en journalist etter andre gang du har sendt mail, er hun/han mest sannsynlig ikke interessert i å skrive om det du promoterer.

Merk at det du sender er tydelig – enten det er en CD, link til Soundcloud eller MP3. Husk navn på utøver(e), hva sangen/albumet heter og tydelig kontaktinformasjon. Send ikke MP3 som vedlegg i en epost, men helst via yousendit, webtransfer, soundcloud, etc.

En pressemelding skal tydelig formulere hva som er spesielt med det du vil kommunisere. Meldingen bør være konsis, og gjerne ikke lengre enn én A4-side. Annen informasjon kan heller legges ved. Inkluder nøkkelinformasjon – hvem, hva, hvor og når – i den første paragrafen, eller helt i topp av meldingen. Kontaktinformasjon skal alltid stå nederst i pressemeldingen, og kan i tillegg stå helt øverst.

Dersom en journalist er interessert i deg og det du jobber med så er det mulig at hun/han spør om mer informasjon. Presentasjonen trenger ikke være veldig spesiell, bare tydelig og velformulert. Vær kritisk når du velger ut hvilken pressedekning du skal legge ved.

En biografi bør være konsis. Sørg for at den inneholder nøkkelinformasjon om hvor/med hvem du studerte, premieredatoer, ensembler/artister du har jobbet med, eventuelt som har fremført dine verk. En kronologisk fremstilling gjør det enklere å gjennomgå.

Lytt til hva journalisten sier om forslaget ditt. Dersom det ikke er positivt, finn høflig ut hva som ikke helt stemmer. Dette vil hjelpe deg til å gjøre en bedre jobb neste gang. Dersom responsen er positiv – lytt til hva journalisten trenger fra deg.

Print

Det er fire typer trykket media å ta hensyn til i Storbritannia; musikkpressen, nyhetspressen, livsstilsmagasinene og regionale aviser/listemagasiner/konsertoversikter. Det finnes ni nasjonale dagsaviser med en søsteravis som gis ut på søndager. De fleste dekker musikk en gang i uka. Skottland, Nord-Irland og Wales har egne dagsaviser. Tabloidavisene The Sun og The Mirror fokuserer ofte mer på kjendisnyheter og større popartister.

Nedenfor er eksempler på publikasjoner og medier som kan passe for deg og musikken du skal promotere. Det er svært viktig å gjøre god research før du oppretter kontakt, på hvem som gjør hva i de ulike redaksjonene.

Dagspresse:

Søndagsaviser:

The Guardian, The Daily Telegraph, Independent og Sunday Times Culture veier tungt med tanke på omtale. The Guardian er avisen som tradisjonelt har vært mest ‘musikkvennlig’. Overraskende nok har antallet musikkmagasin økt de siste årene, i tillegg til antallet nettsteder og blogger, med flere som dekker musikk enn tidligere.

Rhinegold Publishing er en av Storbritannias ledende forlag for kunstmusikk, og utgir magasiner som Opera Now, Classical Music, Early Music Today, International Piano og Choir and Organ.

Eksempler på magasiner/nettsteder som i ulik grad dekker kunstmusikk:

I tillegg eksisterer det noen bransjenettsider som det kan være lurt å følge med på. Music Week fokuserer på nyheter om britiske musikkbransje. Classical Music Magazine er spesialisert på det klassiske feltet.

Radio og TV

Radio er tradisjonelt et av de viktigste mediene for promotering av musikk i Storbritannia. For de store plateselskapene og kommersielle utgivelser er det fremdeles en viktig plattform for å nå ut til publikum.

Generelt går lytting til radio ned, og yngre bruker heller strømmetjenester, YouTube og Soundcloud for å lytte til musikk. Spillelistene på radio har i tillegg blitt kortere, og programmene er mindre spesialiserte. Dette betyr at for mindre plateselskap og nisjeutøvere er det vanskeligere å få spilletid.

Det finnes fire kommersielt eide landsdekkende radiostasjoner i Storbritannia, og Classical FM er en de. Stasjonene er som regel mer kommersielt orienterte. Kommersielt eide lokalstasjoner sender oftest en spesifikk musikksjanger eller er rettet mot en viss publikumsgruppe.

Statseide BBC har fire landsdekkende stasjoner, hvor BBC Radio 3 er stasjonen som i størst grad er relevant i denne sammenhengen med programmer som spesialiserer seg på klassisk og ny musikk, som In Tune, Music Matters, Hear and Now og Late Junction. Sistnevnte spiller ofte ny norsk musikk.  

BBC Radio 6 har også noen programmer som spiller mer eksperimentell musikk, som Stuart Maconie’s Freak Show og Gilles Peterson. Andre relevante radiostasjoner er nettradioen NTS som sender fra London, Manchester og Los Angeles, og London-baserte Resonance FM.

BBC har flere nasjonale TV-kanaler, BBC 1, 2, 3, 4, News og Parliament. Det er få kanaler som fokuserer på musikk som sentreres rundt MTV, noen BBC kanaler, og Channel 4.

I de fleste tilfeller vil redaktørene, journalistene og radioprodusentene være ansvarlige for ulike deler av en avis, magasin eller radioprogram. Målrettet kommunikasjon vil ha større suksess, og det er viktig å vite hvem som er ansvarlig for hva.

PR og Promotering

Det er vanlig for plateselskaper i Storbritannia å hyre inn tjenester fra PR-selskap for å sikre pressedekning. Større plateselskap har som regel ‘in-house’ PR, selv om mange fortsatt tar i bruk tjenester fra PR-byrå på nøkkelutgivelser.

Det finnes veldig mange PR-byrå i Storbritannia, og de fleste er mindre aktører. Mange byrå spesialiserer seg på enten presse eller promotering. Noen spesialisere seg enda mer, enten på ett ‘nivå’ innen media, som for eksempel nasjonalt eller regionalt, kun på nett, eller innenfor geografiske områder.

Når man velger et PR-byrå kan det være lurt å se på hvem de allerede representerer. Om dette ligner på ditt uttrykk eller det du representerer, er det mer sannsynlig at de har de riktige mediekontaktene. Husk at selv om du hyrer et PR-byrå er du ikke garantert dekning, og du er definitivt ikke garantert positiv omtale.

Hvert PR-byrå har en egen tilnærming. Gi en tydelig beskrivelse av hva du vil oppnå med en kampanje, og be om konsis presseplan som viser de tjenestene de tilbyr, i tillegg til en omtrentlig tidsplan og pris.

Eksempler på PR-byrå som har hatt utøvere innen kunstmusikkfeltene som sine oppdragsgivere:

Andre selskaper som hovedsakelig jobber med andre sjangre, men som kan være relevant:

Dersom du ikke har mulighet til å leie inn et PR-byrå kan rådene fra Faith Wilson Arts Publicity skissert nedenfor være en fin introduksjon til å sette sammen en kampanje.

Grunnleggende prinsipper:

Tydeliggjør hvorfor du ønsker pressedekning. Tenk ambisiøst, men vær realistisk. Les aviser, blogger og magasiner for å finne ut hvem som skriver godt om musikk som ligner din eller det du skal promotere. Lytt til ulike radioprogram og finn ut hvor din musikk kan ‘passe inn’.

Vær sikker på at du har de riktige verktøyene før du setter i gang en PR-kampanje:

  • En tydelig, god pressemelding
  • Gode bilder
  • Konsis bakgrunnsinfo, inkludert biografi og – om relevant – kopi av tidligere pressedekning
  • CDer/innspilt materiale av det du promoterer
  • Partitur (om relevant)
  • Hjemmeside
  • Opptak med god kvalitet av f.eks. en konsert (som er godkjent for bruk) kan være en fordel.

Det er viktig å avgjøre når publiseringen vil være mest effektiv for deg. Generelt liker journalister å jobbe med et ‘hook’, som f.eks. en premiere, nyskrevet verk, samarbeid med anerkjent utøver, ny utgivelse, eller annonsering av en ny posisjon (f.eks. kunstnerisk leder). Velg det sterkeste ‘hooket’ for kampanjen.  

Publikasjonene har ulike leveringsperioder. Kampanjen må ha tydelige frister for når de ulike medier skal kontaktes. Faith Wilson Arts Agency benytter seg av følgende tidsfrister:

Monthly ‘glossy’ magazines
Features – 6 months +
Listings – 3-4 months

Monthly specialist music magazines
Features – 4 months
Listings – 2-3 months
News – 1 month

Weekly publications/newspaper magazines
Features – 8 weeks
Listings – 3 weeks
National newspapers

Features – 6 weeks (although there is some scope for placing topical stories nearer the time)
Listings – 2-3 weeks
News stories/diary items – varies , sometimes possible in a matter of days

Radio
Interviews/features – 6 weeks

Internet
Interviews/features – 4 weeks (although on many sites, deadlines are more flexible)

Management og booking

Bookingagenten vil være ansvarlig for å booke liveopptredener for en oppdragsgiver. Agenten er ansvarlig for utviklingen av karrieren innen live-feltet, og er i tett dialog med plateselskap, konsertarrangør/promotør og eventuelt management. Agenten er ansvarlig for å forhandle kontrakter, honorar og sende ut promomateriell.

På noen festivaler kan man søke om å spille via søknadsskjema, men generelt spiller bookingbyråene er viktig rolle i programmeringen. Dersom du er på utkikk etter agent er det viktig å gjøre research. Hvilke artister og sjangere jobber de ulike med, og hvordan foretrekker de å bli kontaktet.

Før du signerer en kontrakt bør du forhøre deg med en musikkadvokat. Vær varsom og sikker på at du har forstått tjenesten, produktet, prisen og vilkårene før avtalen undertegnes.

Flere av selskapene under har kontorer i verdens største byer, og kan derfor booke verden over, i tillegg til at flere fungerer som management.

Plateselskap og distribusjon

Det finnes mange uavhengige plateselskap i Storbritannia (99% er mikro, små eller mellomstore bedrifter) i tillegg til de tre multinasjonale Universal, Sony og Warner. Hver av de har mindre underselskaper som fokuserer på enkelte sjangre. Beggars Group er den største uavhengige plateselskapgruppen som består av 4AD, Matador, Rough Trade Records, XL Recordings og Young Turks..

I 2015 sto fysisk salg for en tredjedel av markedet, og det var hovedsakelig salg av CD-plater selv om Storbritannia også har hatt en økning i salg av vinyl. Storbritannia følger globale trender med nedgang i salg av CD og nedlastbare filer, og økning i bruk av strømmetjenester.  

I tillegg til strømmetjenester som Spotify og Tidal, har man tjenester som spesialiserer seg på klassisk musikk som Idagio. Primephonic har en digital katalog som kan lastes ned i høyoppløselige filer. Nedenfor er eksempler på plateselskap som i ulik grad jobber innen kunstmusikkfeltet.

Distribusjon er viktig for å gjøre musikken tilgjengelig for kjøp, nedlasting og strømming. Det finnes en rekke fysiske distributører i Storbritannia, hvor Proper Distribution er den største uavhengige.

Det norske selskapet Phonofile som nå er solgt til Sony-eide The Orchard gjør digital distribusjon i Storbritannia. Andre distributører er Cargo Distribution,  Discovery Records, PIAS, Proper Note, Shellshock. Flere plateselskap som utgir klassisk musikk har distribusjon gjennom Naxos. Andre eksempler er Composers Edition, Discovery Records, RSK Entertainment, Select Music. Music Sales Group en av verdens største distributører av printede noter.

Publishing

Publishing er en integrert del av Storbritannias musikkbransje. I tillegg til de multinasjonale selskapene Universal Music Publishing, Warner Chappel og Sony/ATV, finnes det en rekke uavhengige selskaper:

Music Publishers Association har et register hvor man kan søke etter publishere etter sjanger

Opphavsrettigheter

TONO har en bilateral avtale med PRS (Performing Rights Society) og MCPS (Mechanical-Copyright Protection Society). GRAMO har bilateral avtale med PPL.

Som medlem av av TONO og GRAMO skal dette gå automatisk, men det kan være lurt å forhøre seg med organisasjonene hvis du vet at du blir spilt på britisk radio eller skal opptre en del i Storbritannia. De amerikanske vederlagsorganisasjonene BMI og ASCAP har kontorer i London.

Andre nyttige lenker

ISCM (International Society for Contemporary Music)
Sound and Music (Nasjonal veldedighetsorganisasjon for nyskrevet musikk)
IAMA (Organisasjon for management som jobber med klassisk musikk)
Ulysses Network (Europeisk nettverk for samtidsmusikk)
Association of British Orchestras
Music Tank
Music Ally

Organisasjoner som representerer musikkbransjen:

UK Music
AIM (uavhengige plateselskap)
AIF  (uavhengige festivaler)
BASCA (Låtskrivere, komponister og rettighetsinnhavere)
BPI  (Plateselskap)
CPA  (Promotører)
MMF (Music Management Forum)
FAC (Featured Artists Coaliation)
MPA (Publishere)
MU (Musicians Union)
PPL (Record industry PRO)
PRS For Music (song industry PRO)
ERA (Entertainment Retailers Association)

Dette veikartet er utviklet av Sigrid Traasdahl.