logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Russland

Intro

Innbyggere: 142,9 millioner

Areal: 17 075 200 kvm

Russland er verdens største land i utstrekning. To tredjedeler av befolkningen bor i den europeiske delen av landet i vest. Russland er en viktig handelspartner for Norge, og eksporten har økt i verdi fra 2,3 milliarder NOK i 2001 til 8,5 i 2012. Fisk og sjømat utgjør om lag 70 % av verdien, og Russland er det største eksportmarkedet for norsk sjømatindustri, etter kommer olje og gass som viktigste eksportvarer. Omsetningen mellom de to landene utgjør 18 ,8 milliarder NOK, noe som utgjør 2 % av handelen Norge har med utlandet.

Russland er en republikk som består av 83 provinser (oblast), territorier (krais) og autonome republikker. Moskva og St. Petersburg, henholdsvis med 12 og 5 mill. innbyggere, har status som føderale byer. I tillegg finnes det 13 millionbyer i Russland, der tredje største by, Novosibirsk, har ca 1,5 og Voronezh, den 15. største, ca 1 mill. Antall russiske turister i Norge er økende. I 2012 var det 198 620 registrerte russiske overnattingsdøgn i Norge, en økning på 6 % fra 2011.

Moskva er sentrum i russisk økonomi, politikk, media og alle kommersialiserte sfærer av kulturfeltet, inkludert pop og rock. Den russiske musikkbransjen er derfor preget av sterk sentralisering i Moskva. Kunstnere, kapitalflyt, talentkjøpere, produksjonsselskaper, plateselskaper, samt media er konsentrert i Moskva. Dette finnes til en viss grad også i St. Petersburg. Mens Moskva er viktig og på topp nivå både på pop/rock og på klassisk musikk, hevder St. Petersburg å være den kulturelle hovedstaden i Russland. Byen er viktig for klassisk musikk, opera og ballett, men har ikke en like sterk betydning for populærmusikk. St. Petersburg er også viktigste destinasjon for russisk turisme.

Byene Perm, på grunn av en lokal kulturorientert politikk, og Jekaterinburg, på grunn av en rik kulturhistorie og høy sosiokulturell aktivitet i befolkningen, kommer etter hovedstedene i form av utvikling av kulturell infrastruktur. Likevel er gapet mellom Moskva og St. Petersburg og andre byer for stor til å vurdere andre regioner som fullt ut relevante på den nasjonale kulturelle agenda.

NB! Dette veikartet kun en introduksjon til det russiske markedet. Det er ikke ment som en fasit på hvordan man slår igjennom. Veikartet gir heller ingen totaloversikt over alt som kan være relevant for deg og dine behov. Endringer skjer fort i musikkindustrien, så vi oppfordrer bransjen til å melde inn eventuelle mangler eller feil i veikartet. 

Bildet av Norge

Russere som er interessert i musikk fra andre steder enn selve Russland vil ha et positivt bilde av norsk musikk. Den utvilsomt mest kjente norske bandet er a-ha, mens norsk jazz og tungrock har et sterkt omdømme. I arbeidet med dette veikartet ble flere russiske musikkjournalister spurt om deres mening om populariteten til norske artister i Russland. De hyppigst nevnte navnene inkluderer Röyksopp, Jan Garbarek, Kings of Convenience, Jaga Jazzist, Datarock, Burzum, Bugge Wesseltoft og Lindström.

I klassiskfeltet har dirigent Terje Mikkelsen lang erfaring fra Russland. Baryton Audun Iversen har flere ganger opptrådt i Bolsjoiteatret i Moskva. Cellist Truls Mørk ble første skandinaviske finalist og prisvinner ved Tsjajkovskij-konkurransen i Moskva i 1982. Tine Thing Helseth og Vilde Frang har også gjort turneer og konserter i Russland.

Norsk musikk er ikke like gjenkjennelig som musikk fra Frankrike, som historisk står det russiske hjertet og øret nært, eller Finland, som har jobbet aktivt i russisk musikkliv på 2000-tallet. Graden av bevissthet om norsk musikk og kultur generelt er noe høyere i nordvestlige regioner i Russland som Murmansk og Arkhangelsk, som kan skryte av tettere kontakt med Norge.

Riddu Riddu, den internasjonale festivalen for urfolk i Kåfjord, Troms, har et kontor i Moskva som er et formidlingssenter for nordlige urfolks kunst og kultur. Kontoret drives i samarbeid med den russiske urfolksorganisasjonen RAIPON. Hensikten er å bringe norsk urfolkskultur til Russland og omvendt.

Barentssekretariatet tar sikte på å utvikle norsk- russiske relasjoner i nordområdene ved å promotere og finansiere samarbeidsprosjekter. Barentssekretariatet er også et kompetansesenter for norsk-russiske relasjoner og har sitt norske kontor i Kirkenes. Sekretariatet administrerer støtteordningen BarentsKult, som finansieres av sekretariatet, Utenriksdepartementet og fylkeskommunene i Troms og Finnmark. Barentssekretariatet har kontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Nenets.

Scene Finnmark i Vadsø prioriterer musikksamarbeid med Russland og har spesielt høy kompetanse på vilkårene på produsentsiden og turnévirksomhet i den nordøstlige delen av Russland, fra Murmansk til St. Petersburg. Scene Finnmarks ansatte musikere bemanner kammerensemblet Ensemble Noord, Varangermusikerne og LINK. Innenfor denne rammen finnes det flere kulturutvekslingsprogrammer.

Den Norske Ambassaden i Moskva og Generalkonsulatet i St Petersburg har høy kompetanse på det russiske musikkfeltet.

Lokale kjennetegn

Musikkindustrien i Russland har historisk sett vært drevet av konsertmarkedet. De fleste russiske og internasjonale artister har tjent penger i Russland ved å turnere framfor å selge plater. Derfor led ikke den russiske musikkindustrien så mye som sine kolleger i de vestlige landene av krisen i platebransjen på 2000-tallet. I stor grad kan dette forklares med mangel på forståelse av prinsippet om opphavsrett, og følgelig den store utbredelsen av piratkopiering. Piratkopiering i Russland daterer seg tilbake til 1900-tallet da grammofonplater ble ulovlig kopiert i det daværende russiske imperiet.

De fleste russere oppfatter innspilt musikk som gratis – public domain. Denne holdningen ble forsterket av en praksis kalt Samizdat, som er privat mangfoldiggjøring, kopiering, selvpublisering og distribusjon av uønskede eller sensurerte produkter i Sovjetunionen. De som hadde tilgang til sjeldne, eksempelvis vestlige kulturelle produkter, og kopierte dem, ble vurdert som ‘enlighteners’. Den samme tilnærmingen er til stede i internetthverdagen.

Det største musikk-arkiv på russisk internett, VKontakte, gir enkel og gratis tilgang til all slags musikk. Gjennom hele 2000-tallet har IFPI og allierte strukturer bevisst slåss mot piratkopiering, men problemet har vist seg å være dypere og bredere enn bare mangel på restriktiv lovgivning. IFPI suspenderte sine faste aktiviteter og lukket det lokale kontoret i Russland på slutten av 2000-tallet. Faktum er at innspilt musikk er allment tilgjengelig gratis, på lovlig basis eller ikke.

Konseptet om 360avtaler er ikke ny. Personlig kontakt gjelder. Den russiske industrien alltid vært preget av mangfold og utskiftbare aktører og roller. Et plateselskap kan tjene penger på å arrangere konserter og bruke utgivelser som PR/reklame for show. En mediekanal kan opptre som gründer for en nasjonal musikkfestival. En musikkritiker kan bli en innflytelsesrik promotør. Musikkprodusenter, managere, bookingagenter, PR- agenter kunne være i ett og samme selskap lenge før begrepet 360 fikk sitt navn. Musikkbransjen i post-Sovjetunionen utviklet seg fra flat grunn uten konvensjonelle strukturer. I dag har det beveget seg mot en mer profesjonalisert vestlig modell, der aktørenes roller er mer diversifisert.

Likevel er rollen til enkeltpersoner i den russiske musikkbransjen kanskje mer betydningsfull enn i de vestlige landene. Å etablere et partnerskap i Russland på alle nivå er avhengig av kontakt med en enkeltperson, snarere enn med en bedrift. Mobiliteten er stor i russiske kulturelle næringer, enkeltpersoner endrer selskaper og starter egne virksomheter med større hyppighet enn i Europa. En musikkbransjeperson er ofte en «jack-of-all-trades». Men moskovittene er generelt dynamiske, hardt arbeidende, raske til å lære, og fanger opp endringer raskt, som er nødvendig i det høye tempoet bransjen utvikler seg på. Den ikke-monopolisert bransjen er preget av en høy grad av rivalisering. At russiske arrangører kriger om en europeisk artist med stigende popularitet er et vanlig fenomen.

Moskva. Moskva. Moskva. Russisk musikkindustri er ytterst sentralisert i Moskva. Dette er byen hvor pengene i hele landet er innom. Det er ikke et eneste nasjonalt innflytelsesrikt plateselskap, radiostasjon, musikkritiker eller web-plattform for musikk som er basert utenfor Moskva. Symbolsk nok kommer den største russiske sosiale medieplattform VKontakte fra St. Petersburg. Situasjonen kan altså være i sakte endring, men Moskva er så langt stedet for musikkprosjekter som søker å oppnå suksess på nasjonalt nivå.

Å sette fokus på St. Petersburg innenfor kulturelle utvekslingsprogrammer er en historisk Catch 22 for nordisk diplomati og frivillige organisasjoner, som lokket av byen størrelse, rike kulturelle fortid og lokale partnere, ofte kan være lettere forholde seg til. St. Petersburg er utvilsomt et viktig kulturelt knutepunkt. Imidlertid vil programmer som setter fokus på St. Petersburg nødvendigvis ha en lokal, ikke nasjonal effekt. Innenfor klassisk musikk er rollen til St. Petersburg mye mer signifikant.

Moskva er en katalysator og trendsetter ikke bare for Russland, men for post-Sovjetiske territorier i sin helhet. Suksess i Moskva kan åpne dører til avtaler i Ukraina, Hviterussland, Kasakhstan, og de russisktalende baltiske landene. Bare to byer i Russland, Moskva og St. Petersburg, kan skryte av en infrastruktur passende for en moderne storby, og det er derfra den absolutte majoriteten av aktiviteten koordineres fra. Transportforbindelser til naboregioner er dårlige eller svært dårlig og avstandene kan være enorme. Moskva og St. Petersburg er ikke lenger de eneste mulige destinasjoner for en kommersiell turné i Russland, men fortsatt de mest opplagte.

De fleste russere forstår ikke engelsk. Russland nærer en kjærlighet til fransk og italiensk musikk (særlig det eldre publikum), samt skandinavisk musikk (særlig trendy, yngre publikum). Tyske Rammstein har historisk vært en av de mest solgte bandene for plateselskapet Universal i Russland. For russerne betyr tekst mye, derav en spesiell oppmerksomhet til russiskspråklige tekster i rock, tradisjonsmusikk, chanson og hip-hop. Alle disse lokale sjangermodifikasjonene ville være utenkelig med engelske tekster. Derfor har det innenlandske repertoaret historisk gjort opptil 75 % av salg i Russland. Derav; enhver markedsføringskampanje i Russland krever bruk av det russiske språk. Russiske fagfolk som arbeider med internasjonale produkter, derimot, er vanligvis i stand til å kommunisere på anstendig eller godt engelsk.

Medielandskapet i Russland er også sentralisert i Moskva. Alle nasjonalt innflytelsesrike mediehus har sine HQs i hovedstaden, men regionale medier er viktig for prosjekter gjennomført på regionalt nivå. St. Petersburg, i særdeleshet, opprettholder ulike trykte medier og et radiolandskap som tjener sin egen befolkning. Sosiale medier spiller en ekstremt viktig rolle for musikktilbudet.

Media

AUDIO

Hierarkiet av tradisjonelle medier i Russland er stabilt.  TV er fulgt av radio og trykt presse. De fleste av de viktige medier for musikktilbudet blir drevet av kommersielle selskaper. Allmennkringkasting av den vestlige typen er ikke utviklet i Russland, og praksisen med TV-lisensiering er ikke kjent. Tradisjonen med å lese mellom linjene går dypt i det russiske samfunnet. Spørsmål om ytringsfrihet er problematisk, særlig på TV, ettersom de fleste stasjonen er statskontrollerte. Situasjonen er da at ingen TV-stasjoner bekler rollen som offentlig tjeneste (ingen allsidig formidling av musikk eller informasjon om musikk) eller unngår kommersialisering (valget av musikk er basert på berømmelse av artister, og dermed er kretsen av gjengangere smal og aldrende).

Få sentrale TV- og radiostasjoner spiller ny musikk på lufta. Sjangermessig fører dette til en dominans av marginal russisk pop og chanson. TV, ellers den mektigste mediekanalen i Russland, er ikke det mest relevante for ny musikk. Relativt viktige kanaler med kulturell programmering inkluderer Dozd, Moskva 24, Pyatnitsa!, U, Peretz. Historisk sett var russisk pop-orientert musikk-tv representert i Russland på Muz-TV og MTV Russland. Sistnevnte ble stengt i 2013, men i oktober 2013 relanserte Viacom International Media Networks MTV som en satellittkanal.

Eierskapskonsentrasjon er spesielt typisk for radiosektoren. Internett-radiokringkasting er godt kjent og praktisert. Moskva.FM er en onlinetjeneste som muliggjør onlinelytting til 53 radiostasjoner i Moskva, og gir informasjon om spillelister, rotasjoner og radiolistene.

Tendensen de siste årene har vært veksten av humor og prateprogrammer. Det unge publikum forlater radioen for skybaserte tjenester, mens radioen legger mer og mer til rette for interessene til eldre tradisjonelle publikum. Musikkmessig fører dette til dominans av internasjonale pop oldies, russisk pop og russisk chanson.

Som magasinet Afisha en gang formulerte det om det delte russiske samfunnet, «en del av landet fikk chanson, en annen fikk en iPhone «, det vil si, en del av samfunnet stagnerer i sin kulturelle utvikling, den andre er moderne og trendfølsom. Gapet mellom de to vokser. Denne metaforen fungerer ganske bra for radiosegmentet. Radiorotasjon er fortsatt avgjørende for å bygge opp en pop-hit og nå et bredt publikum, men om man når avantgarden av unge musikkentusiaster og beslutningstakere via radiokanaler er tvilsomt.

TEKST

De fleste trykte medier er godt representert på nettet. Pressen kan ha vært det svake leddet i den russiske mediesystemet generelt siden de sovjetiske kanaler for trykt presse og abonnement kollapset i begynnelsen av 1990-årene. Men for musikkbransjen har pressen spilt en merkbar rolle. Topp musikkjournalister (og topp er nøkkelordet) har, i stor grad, holdt rollen som portvakter og eksperter – de gir kompetanse og råd både i medier og via sine egne sosiale medier. Symbolsk nok forstod russiske musikkjournalister tidlig kraften i bloggformatet.

Topp nasjonale publikasjoner inkluderer:

Metro
Lenta.Ru
Kommersant
Vedomosti
Moskovsky Komsomolets
Zhizn
The Moscow Times

Kulturelle publikasjoner, spesielt vesentlige for musikktilbudet, inkluderer:

Afisha.ru (papir og nett)
Colta.Ru
TimeOut (papir, særlig sterk i St.Petersburg).

Innflytelsesrike glossy magasiner inkluderer Cosmopolitan, Vogue, Elle, Playboy. En spesifikk russisk trend på slutten av 2000-tallet var politisering av enkelte magasiner på glanset papir – Esquire er det mest typiske eksemplet.

Musikkpressen har aldri vært godt utviklet i Russland fordi musikkbransjen aldri har betalt for reklame i musikkpressen og kildene til finansiering var knappe. Den russiske utgaven av Rolling Stone er det eneste tradisjonelle musikkmagasinet som kan betraktes som innflytelsesrik, og er fra desember 2013 bare på internett. En annen lokal utgave av en internasjonal publikasjon med en betydelig satsing på musikk er Vice, som også blir nettbasert.

Zvuki.Ru er en kjent internettbasert kanal dedikert til musikk, og omfatter alle undersjangre av musikkjournalistikk.
Jazz.Ru (siden 1997) er ressurs på alle emner relatert til jazzmusikk, usedvanlig profesjonell og uten sidestykke i russisk nisje-musikkjournalistikk.
LookAtMe.Ru er et trendy internettbasert medium med en sterk sosial media-komponent der brukere blir inspirert til å lage sitt eget innhold.

SØKEMOTORER, SOSIALE MEDIER

Den største søkemotorer i Russland er det nasjonale Yandex.ru, etterfulgt av Google.ru.

VKontakte er den viktigste russiske sosiale nettverk, ikke minst på grunn av tilgjengeligheten av produktet på russisk fra begynnelsen.

Sosiale medier den viktigste kanalen for musikk og informasjon om musikk. De er også de sterkeste promoteringsplattformene. Det ledende russiske sosiale mediet er nasjonale VKontakte.ru, med et daglig publikum i mai 2013 på ca 45 millioner brukere, grunnlagt i St. Petersburg i 2006.

VKontakte arver to tradisjonelle forbruksparadigmer som er avgjørende for å fremme musikk i Russland. Først, det er en mulighet for ukontrollert opplasting og lytting til musikk etter P2P -prinsippet, det ignorerer rettighetshavere, og gir en av de rikeste musikkdatabaser i verden. For det andre er russisk de-facto den eneste arbeidsspråk på VKontakte. Selv om den engelske versjonen vk.com nå er tilgjengelig og utenlandsk musikkbransje og profesjonelle bruker det for å komme i kontakt med fans, må man benytte seg av russisk for effektivt kunne bruke det sosiale nettverket.

Opprette og administrere hendelser, offentlige grupper og, i noen tilfeller, betale for annonse på VKontakte, er av avgjørende betydning for musikkpromotering i Russland. Det er offentlige grupper viet til nordisk, skandinavisk, norsk musikk, blant annet forskjellige sjangere og artister, på VKontakte. Ett eksempel på en gruppe er ScandinaviaClub. Den forener mer enn 15.000 abonnenter som er interessert i alt skandinavisk, inkludert musikk. Administratorene av gruppen kan også engasjere seg i organisering av hendelser i mindre skala (som merchandise) knyttet til skandinavisk musikk. Slike onlineklynger er forutsigbart viktig for å nå potensielle målgrupper.

For arrangører er hyppigheten og intensiteten av kunstnerens tilstedeværelse på de viktigste sosiale nettverk det viktigste argumentet for å booke (eller ikke booke) en artist eller band.  Facebook, med sine ca 7 millioner daglige unike brukere, har en sterkere posisjon i de viktigste byene og blant det yngre vestvendte publikum. Selv om Facebook er sekundært til VKontakte, er det også en viktig plattform for musikktilbudet.

De mest brukte plattformer for å lytte til musikk er listet opp nedenfor. De fleste av dem kvalifiserer som internett-tjenester med en musikkprofil som arbeider med detaljhandel. Digitale låter og album, russisk og internasjonalt repertoar. Royalty-betalinger er gjort til rettighetshavere via innholdsggregatorer.

De internasjonale plattformer og tjenester er representert ved:

iTunes

Deezer

Google Play

iTunes er spesielt merkbar da det gir den første nasjonale salgsbaserte sang og albumlista til media. Salgstallene er holdt hemmelige. Den nasjonale internettmediet Lenta.ru publiserer iTunes-diagrammer ukentlig.

Medieforbruk i Russland ikke tradisjonelt er avhengig av abonnement, men det er en åpenbar nisje for strømming, og prognoser for strømming a la Spotify kan se mer optimistisk ut enn for andre skybaserte tjenester. De viktigste russiske plattformer inkluderer:

Yandex.Muzyka  – lansert og hostet av den store russiske søkemotoren Yandex
BeeLine.Muzyka  – lansert av den store russiske mobiloperatøren Vympelkom

Russiske tjenester er Zvooq, Trava, Muz.Ru.

Norske Phonofile er innholdsaggregator for strømmetjenesten Zvooq. Andre innholdsaggregatorer for iTunes og lignende tjenester er The Orchard, BelieveDigital, RightsCom.

Torrents er fortsatt populært i Russland, selv om de forventede endringer i opphavsrettslovgivningen kan dramatisk påvirke deres fremtid. RuTracker.org er den mest populære nasjonal ressurs på dette området. Zaytsev.net er en tjeneste verdt å merke seg i overgangen fra ulovlig musikkarkiv til opphavsrettsbasert plattform.

Live

Arrangørens rolle i den russiske liveindustrien er umulig å overvurdere. Mange arrangører kombinerer funksjonene til arrangøren og bookeren. Grensen mellom de to forretningssjangere er vag. Noen engasjere seg bare i å fremme sine egne konserter. Noen (spesielt i Moskva der etterspørselen etter konserter er høy) opptrer bare som bookere og investerer aldri sine egne penger. Arrangører er hovedsakelig konsentrert i den kommersielle entreprenørsfæren. Når de statlige eller regionale myndigheter engasjerer seg i å lage hendelser som involverer musikk, vil en invitert arrangør oftest ta vare på booking og produksjon.

Antallet arrangører i Russland er vanskelig å definere. Booking og promotering av en konsert, og bygge en festival, krever ikke lisens. Virksomheten er relativt lett å gå inn i og krever ikke fundamental grunnfinansiering. Dette åpner døren for mange amatører. De fleste av dem er ambisiøse, unge musikkelskere. Slike arrangører kan komme fra velstående familier og har råd til å arrangere flere konserter og tape penger, bare for moro skyld, av kjærlighet til musikk, eller for å få kredibilitet blant jevnaldrende. Noen vil selvsagt forbli i virksomheten og bli seriøse arrangører, men langt fra alle.

Det er om lag 150 seriøse aktører på live-markedet som er godt bevandret i tilbud/etterspørsel-landskapet og er pålitelige både i offentlig og privat/bedrift segmenter av konsertindustrien. De fleste arrangører er registrert som enkeltpersonforetak. Denne formen for eierskap forenkler skattespørsmål. Ikke-kommersielle aktører og offisielle kulturelle organisasjoner er også til stede på markedet.

Statseide post-sovjetiske konsertsaler for filharmoniske orkestre er spredt over hele landet og er spesielt verdt å legge merke til. Disse programmerer klassisk musikk, tradisjonsmusikk og jazz. Ikke for sin progressive musikksmak, men for ressursene de har for å arrangere show på sine egne premisser uten leiekostnader. Rollen til disse konserthallene er mye viktigere for klassisk musikk og jazz enn for pop -rock.

Arrangørsegmentet av industrien er ikke monopolisert grunnet høy risiko. Ifølge Intermedias vurdering, kontrollerer de ti ledende arrangør-selskapene 30-35 % av det nasjonale markedet. Den kommersielle omsetning i de største selskapene er anslått i titalls millioner amerikanske dollar. Alle hovedkontor er basert i Moskva og St. Petersburg.

Som beskrevet er konserttilbudet i Russland sentralisert. Opp mot 50 % av alt billettsalget er i Moskva og St. Petersburg. Millionbyer som Jekaterinburg, Samara, Novosibirsk, Nizjnij Novgorod, og Stavropol og Krasnodar-territoriet (Sotsji) er relativt aktive.

En konsert i Moskva er normalt anker for en turné i Russland og betaler for andre byer. En turné i Russland med en kommersiell agenda er problematisk for de fleste internasjonale artister, men det er tekniske fasiliteter i regionene som gjør det mulig å gjennomføre en miniturné. Konsertaktiviteten topper seg i oktober-desember og februar-april. Desember stikker seg ut som en periode når firmaer arrangere nyttårsfester og betaler svært gode honorarer. Konserter på nyttårsaften (største nasjonal helligdag) og events for næringslivet er de best betalte. Russiske arrangører er godt kjent med prinsippene i internasjonal turnésektor, enkeltkonserter, eller forespørsler om enkeltkonserter, er vanlig.

Eksempler på internasjonale artister som har fått stjernestatus i Russland, og kanskje ikke er like kjent i sine hjemland, er mange. Svenske Jay – Jay Johanson, finske Poets of the Fall, amerikaneren David Brown & Brazzavile, og australske Dub FX nyter en type popularitet som gjør det mulig for dem å returnere til Russland flere ganger i året. Denne slags suksess er nådd via: 1) musikk og karisma som går godt sammen med den russiske smak, 2) kombinasjon av viral interesse blant publikum og, eventuelt 3) velsignelse av en innflytelsesrik musikkritiker.

I motsetning til i den vestlige konsertindustrien er agenter nesten ikke til stede i Russland. Den absolutte majoriteten av internasjonale kunstnere er representert med sine europeiske eller nasjonale agenter, mens for russiske artister er funksjonene til manager, agent og turnémanager ofte kombinert innen ett selskap.

Noen arrangører:

Live Nation (fra 2013)
SAV Entertainment, Moskva
Melnitsa, Moskva
Euro Entertainment, Moskva
PMI, St.Petersburg
C.A.T., Moskva
NCA, St.Petersburg
TCI, Moskva
Caviar Lounge, Moskva
Light Music, St.Petersburg. Har festivalen StereoLeto. Historisk aktiv i skandinavisk musikk. Nick Cave, Kraftwerk, Franz Ferdinand, Röyksopp, Jimi Tenor .
Spika, Moskva
Global Clubbing, Moskva
Pop Farm, Moskva. Har festivalen Subbotnik.
Polygon, St.Petersburg

I jazzsegmentet er det enda mer typisk at arrangører fungerer som 360-selskaper.

ARTMANIA, Moskva (Usadba.Jazz festival i Moskva Usadba.Jazz Club månedlig serie)
Artbeat, Moskva (Alexey Kozlov Music Foundation) Plateselskap , 20-30 utgivelser per år. Daglig programmering og egen produksjon på egen arena Alexey Kozlov Club.

Igor Butman Music Group, Moskva. Plateselskap 3-5 utgivelser per år. Festival og konsertproduksjon:
– Triumph of Jazz – Moskva , februar , siden 1999 , regelmessige konserter på House of Music
– AquaJazz festival – Sochi , begynnelsen av august. Spillested / klubb :
– Igor Butman Club @ Chistye Prudy – daglig programmering
– Igor Butman Club @ Sokol – fire kvelder i uken.

Anatoly Kroll Presents, Moskva. Grunnleggeren er leder av jazzavdelingen i Moskva Komponistforening. Festival/konsertproduksjon:
Russian Stars of International Jazz – Moskva House of Music november. Polsk Jazz Festival, Gnessins Academy of Music Concert Hall. Flere andre festivaler og store konserter i Moskva årlig. Har innflytelse på kunstnerisk retning på flere regionale jazzfestivaler

Evergreen Jazz, Moskva. Festival/konsertproduksjon, blant annet i Eremitasjen St. Petersburg.

Improve Agency, Moskva. Festival/konsertproduksjon – impro, fri improvisasjon, nye jazz, andre sjangere. Opp til 10 kunstnere per år, de fleste av dem i Europa. Allsidig eventproduksjon .

Uavhengige arrangører i Moskva som arbeider med jazz inkluderer
Kirill Polonsky (fokus på skandinavisk musikk – Atomic, Mats Gustaffson, Ken Vandermark, Espen Eriksen Trio, Joelle Leandre)
Yakov Okun
Alex Rostocky

FESTIVALER

Russland følger den internasjonale trenden. Antall festivaler, store og små, er økende. Russerne lærer fort, og selv om feltet ble utviklet for rundt 10 år siden er det utbredt i dag. Festivalscenen er ikke monopolisert. To spesielle russiske trender i festivalfeltet er: 1) man lener seg på sponsorbudsjetter heller enn billettsalg, noe som gjør at noen festivaler kan hente store internasjonale navn som kan spille for en håndfull besøkende, og 2) sterke medieselskaper med egne festivaler som markedsføring, som for eksempel Maxidrom Festival/Radio Maximum, Afisha Picnic/Afisha Magazine, Nashestvie/Nashe Radio.

Usadba.Jazz
Afisha Picnic
Kubana
Rock-on-the-Volga (692,000 besøkende i 2013)
Park Live
Subbotnik

Alexander Cheparukhin og hans Greenwave Music setter fokus på world, eksperimentell, off- mainstream musikk og organiserer festivaler på vegne av regionale myndigheter. Lanserer WOMAD i Russland i Pyatigorsk/Stavropol-territoriet.

Maxidrom (50.000 besøkende)
Nashestvie (ca 150.000 besøkende)
Stereoleto, St Petersburg
SKIF Festival/Ethnomechanica (mai/september), St.Petersburg. Organisert på og av Sergey Kuryokhin Modern Art Centre av Natasha Podobed. Festivalens budsjett er i hovedsak basert på økonomisk støtte fra lokale myndigheter. Swans, Terry Riley, K.K. Null, Psychic TV, Michael Rother (Neu!).
Avant
Wild Mint (Katzenjammer, Mhoo, Hanne Kolstø)
Ahmad Tea Music Festival

Jazzfestivaler er et ganske godt utviklet i regionene (sammenlignet med mangelen på pop – rockefestivaler). Mange er tradisjonelt holdt i State Philharmonics Halls. St.Petersburg, i særdeleshet, er vert for flere mainstream jazz-festivaler gjennom hele året:

White Night Swing
Jazz at the Heremitage
PetroJazz

Jazz Province
Jazz-on-the-Volga
MuzEnergo
SibJazzFest
EniJazz Festival
Jazz Masterskaya i Arkhangelsk organiserer årlig Vladimir Rezitsky Festival

VENUES

Topp arenaer i Moskva inkluderer:

Olimpiyskiy
Luzhniki Sports Complex
State Kremlin Palace
Crocus City Hall
Moscow International House of Music
Moscow Philharmonic/Tchaikovsky Сoncert Hall
Barvikha Luxury Village

Klubber i Russland ikke har offisielle branngrenser derfor er deres kapasitet er underlagt frivillig estimering av eierne. De viktigste profesjonelle store arenaer med kapasitet over 3.000 er plassert utenfor sentrum av Moskva. Normalt er disse i gentrifiserte industriområder.

Glavclub
Arena Moskva
Stadium Live

Konsertklubber med kapasitet på ca 1.000, hovedsakelig for russisk og internasjonal rock er:

Moscow Hall
Izvestia Hall
Volta
Teatr
Pravda
B2

Det er ingen mangel på arenaer i Moskva når det kommer til store klubber. De mindre restaurant/klubb arenaene med kapasitet omtrent opp til 200 er også ganske mange. Men Moskva mangler arenaer med kapasitet ca 300-500 som kunne fungert som underlag for up- and-coming internasjonale artister. De mest kjente arenaer i denne nisjen, med egen booking og tydelige musikkprofiler, er:

16Tons
Solyanka
Propaganda
Masterskaya
China Town Cafe
DOM – ledende sted for avantgarde i Moskva

St.Petersburg har for tiden flere aktive mindre klubbscener som arbeider med internasjonal musikk enn gigantomaniske Moskva.

Topp arenaer i St. Petersburg inkluderer:

SKK Peterburgsky
Petrovsky
Ice Palace
Yubileyny Sports Complex
Oktyabrsky
A2
Kosmonavt

Historisk viktige mindre arenaer inkluderer:

Griboedov
da:da
Zoccolo
Fish Fabrique Nouvelle
Mod
Dom Byta – søsterspillestedet til innflytelsesrike Solyanka i Moskva
JFC Club – tilbyr en variert daglig programmering av jazz, fusion, funk, improv, etc, har flere mini- festivaler hver sesong.
St.Petersburg State Jazz Philharmonic Hall

Klubbarenaer utenfor hovedstedene som har egen programmering og er merkbar på nasjonalt nivå er få. Tele-Club i Jekaterinburg og Vagonka i Kaliningrad kan være verdt å merke seg.

Brands

Kommersiell sponsing har spilt en viktig rolle for å presentere internasjonale kunstnere til russisk publikum, både innen prosjekt eid av kommersielle merkevarer og sponsede konserter og events. Som en følge av dette har det vokst frem en generasjon av arrangører som aldri har risikert en krone av sin egen lomme i Moskva. På godt og vondt, det må ofte et sponsorbudsjett til for å bringe en ny trendy internasjonal artist til Russland. Det er ikke billettsalget som gjør mange konserter og events av denne typen mulig.

Sponsorpenger i musikkbransjen har først og fremst kommet fra tobakk- og alkoholmerkevarer. Til tross for begrensningene i den russiske lovgivningen som nå begrenser synligheten av alkohol og tobakkmerker, opprettholde disse selskapene egne kulturprosjekter.

PR-byråer

Selskaper som tilbyr PR – støtte til kunstnere og musikkarrangementer finnes, men mest typisk er det at arrangør står bak PR-kampanjer, og at promotør, booker eller plateselskap presenterer artist. At en internasjonal aktør gjør avtaler med et russisk PR-byrå er heller uvanlig. Imidlertid kan de selskapene som er oppført nedenfor sikre oppslag i tradisjonelle russiske medier ved behov.

Eventful Agency
Intermedia
Kushnir

Showcase- og nettverksarrangementer

Russiske føderale myndigheter er bare vagt kjent med begrepet kultureksport innenfor populære sjangre. De få sporadiske eksempler på eksport av russisk musikk forblir et spørsmål om privat entusiasme eller initiativer fra utenlandske kulturdiplomatiske. I den russiske industrien er det forståelse for nødvendigheten av utstillingsvinduer og nettverkarenaer i form av bransjetreff, men ingen russiske arrangementer av denne typen oppfattes som helt nødvendig å være tilstede på av internasjonale fagfolk i dag.

Colisium  – under NAMM Musikmesse, ble først avholdt i mai i Moskva i 2012. I dag er messen i hovedsak en møteplass for russiske fagfolk fra regionene, med fagfolk fra Moskva og St. Petersburg inviterte som foredragsholdere og paneldeltakere. Mesteparten av programmeringen er på russisk.

Sotsji Winter Music Conference, siden 2006. Arrangementet ble initiert av den profesjonelle danseklubbscenen i Moskva. Mesteparten av programmeringen er på russisk.

I 2013 ble bransjetreffet V-Rox  grunnlagt i den østlige havnebyen Vladivostok av det nasjonale stjernebandet Mumiy Troll i samarbeid med de lokale myndighetene. Det udiskutabelt interessante initiativet setter fokus på de asiatiske, australske og nordamerikanske markedene. Det er uklart om det vil være relevant for europeiske fagfolk.

Rasia.com – stor konferanse, showcasearena rettet mot Asia

Russisk bransje deltar på store internasjonale messer og showcasefestivaler. Tallinn Music Week i Estland har tatt en plass i denne nisjen og har blitt et utstillingsvindu og en plattform for blant andre russiske up- and -coming band og artister.

Logistikk

Reise i Russland er vel verdt en egen rapport. Den inviterende russiske organisasjonen tar normalt sett av seg all logistikk inne i landet. Flyplassene i Moskva og St. Petersburg er de store portene inn til Russland samt knutepunkter for flyforbindelser. Aeroflot (noen flyreiser i codeshare med SAS ) har 1-2 daglige direktefly fra Oslo – Gardermoen til Moskva – Sheremetyevo ( SVO ) flyplass. Norwegian opererer med to flygninger i uken fra Oslo – Gardermoen til St. Petersburg (LED).

Moskva har tre internasjonale flyplasser: Sheremetyevo (SVO), Domodedovo (DME) og Vnukovo (VKO). Ved flyvninger videre inn i Russland anbefales SVO som er viktigste stasjon for Aeroflot og dets datterselskaper.

En ny terminal ved Pulkovo i St Petersburg vil kunne bedre situasjonen på flyplassen, og den letteste veien å komme seg til St. Petersburg ellers er med tog fra Helsingfors (3.5 timer, visumklarering om bord) og Moskva (ca 4 timer). Det går også mange nattog mellom Moskva og St. Petersburg (ca 7-9 timer) som gjør det mulig å hoppe over hotellovernatting, en historisk populær måte å reise på for kunstnere på et stramt budsjett.

På grunn av tidsforskjellen er det relativt lett å planlegge konsert i Europa dagen etter å ha spilt i Moskva og St. Petersburg. Å planlegge konsert i den russiske hovedstaden dagen etter et show i Europa er også mulig for et show med liten eller middels stor produksjon. I dette tilfellet må utreisen fra Europa normalt være tidlig. I forhold til hyppighet og priser er Russland best forbundet med Tyskland, den viktigste handelspartner og et bosted for en stor russiske diaspora.

Den russisk-finske grensen er mest hensiktsmessig for landbasert transport og klarering av storskala konsertproduksjoner som involverer lastebiler. Tollmeglere jobber også på de russisk-latviske og russiske-estiske grensene. Å bygge opp en turné som krever fortolling i Hviterussland eller Ukraina har i lang tid vært en no-go.

Nivået på hotell i Russland vokser raskt. Det gjør prisene også. Den nasjonale hotellbyrået AcademService (kontakt avdeling for spesielle prosjekter) kan anbefales for et godt utvalg av hoteller på alle nivåer, spesielt i Moskva, til uslåelige priser. I Moskva vil alle 5 – stjerners hoteller som er drevet av de internasjonale kjedene møte forventningene. Renaissance Monarch, Courtyard Centre og Radisson Blue er topp 4 – stjerners hotell. Maxima hotellkjede (aldri sentral , men alltid rent og pålitelig), Pekin, Budapest er pålitelige på 3 – stjerners nivå.

St. Petersburg er et hjertet av russisk turisme, og det er ingen mangel på gode hoteller (bestill tidlig i turistsesongen mai – august). Grand Hotel Europe, Kempinski, Nevsky Palace, og den nye W-hotellet anbefales på 5 – stjerners nivå. Novotel, Park Inn Nevsky, Rossi, Holiday Inn Moskovskie Vorota er sterke 4 – stjerners hotell. Mer tradisjonelle Oktyabrskaya og Moskva fungerer godt på 3 – stjerners nivå. St. Petersburg tilbyr også et bredt utvalg av mini – hoteller og herberger (med kvalitet fra herlig til katastrofal) .

Visum

Alle norske og de fleste vestlige statsborgere må søke om visum for å besøke Russland. Russiske arrangører som arbeider med internasjonale kunstnere er forventet å legge til rette for visum for artistene de bringer til Russland. En avtale mellom Norge og Russland om lettelser i utstedelsen av visa til norske og russiske borgere per 01.12.2008 er et bilateral dokument som er ment å forenkle søknadsprosessen om visum for kulturarbeidere, men europeiske og norske diplomatiske kilder melder at denne og lignende bilaterale avtaler ikke alltid blir oppfylt av den russiske siden.

Problemet er at å drive kunstnerisk virksomhet, for eksempel spille en konsert i Russland med et kommersielt formål, ikke samsvarer med noen av de eksisterende visumtyper som håndheves av russisk UD. Hvert type visum krever en offisiell invitasjon fra Russland. Invitasjonene kan bli innhentet på forskjellige måter.

Private visa er notorisk vanskelig å få, og de har aldri vært mye brukt av kunstnere.

Offisielle visa er de enkleste, men de kan bare brukes av kunstnere som reiser til Russland på invitasjon fra russisk/norsk/europeisk tjenestemann for eksempel diplomater.

Business visa innebærer en betydelig mer komplisert forberedelse fra den russiske partneren, og mange arrangører er ikke juridisk kvalifisert for å utarbeide en invitasjon for et forretningsvisum.

Turistvisum (såkalt «spesiell turisme») var populære på 2000-tallet, og fungerer fortsatt godt for mindre band og artister med liten backline. Turistvisum-invitasjon kommer fra respektive hotellagent eller et hotell som arrangøren booker for artisten (NB: bestillingsbekreftelsen i seg selv virker ikke som et visuminvitasjon). Ved søknad om turistvisum må artistene erklære » turisme» som sitt formål med reisen til Russland.

Kulturelle visum, hvor invitasjonen vil bli utstedt av den russiske Kulturdepartementet, var det mest populære på begynnelsen av 2010-tallet. Men i den russiske lovgivningen er det ikke lov til å gjennomføre kommersiell aktivitet, og etter den politiske skandalen rundt Madonna og Lady Gagas kulturelle visum i 2012/2013, startet den føderale migrasjonstjeneste og Kulturdepartementet å jobbe med et nytt kunstnerisk visum som forventes å bli introdusert i slutten av 2013. Hvis alt går som planlagt kan visumpuslespillet bli offisielt løst for første gang i russisk historie.

Mange bransjefolk og kunstnere opplever frustrasjon når de kontakter den russiske ambassade/konsulat/visumutsteder. Innhenting av visum kan være tidkrevende og det bør alltid gjøres god tid i forveien. Russiske myndigheter vil normalt holde visumsøkerens pass i gjennomsnittlig 7-9 dager. Expressbehandling er ofte mulig, men det er betydelig mer kostbart.
Alle pass må være gyldig 3 måneder etter siste dag av den antatte tur til Russland.

Kravene og tariffer for innbyggerne i Schengen-landene er identiske. Imidlertid kan regler og prislister variere for andre statsborgere, først og fremst amerikanere, briter og australiere. Visumkostnader er normalt refundert av den russiske arrangøren. Søknadsprosessen kan enten opprettholdes ved kunstnerens manager eller det kan gis myndighet til en visumagent, noe som er spesielt relevant når artisten turnerer internasjonalt og må skaffe visum raskt ellers i Europa.

Russisk visumsenter i Norge

Visumsøknader skal fylles ut elektronisk på den russiske UDs hjemmeside  (søkere fra Nordland , Troms og Finnmark er tjent med generalkonsulatet i Kirkenes).

Anbefalt visumagenter i Europa er blant annet Scott Tours (Oleg Gaidar)  i London og TourEast (Sebastian Brandt) i Berlin.

Det er vel verdt å huske at visumkostnader utgjør en betydelig del av budsjettet for mindre arrangører. De endelige prisene på visumkostnader for et band som består av norske statsborgere, som søkte i god tid direkte til et russisk visumsenter – og for et band av lignende størrelse bestående av amerikanske/britiske borgere som har bestilt ekspressvisum via et reisebyrå  – kan avvike ti ganger og mer. Derfor anbefales det å bestemme seg for den planlagte modus for visumsøknad sammen med den russiske arrangør eller i det minste informere om den planlagte måten å gjøre det på.

Tollklarering (ATA -carnet – basert) er nødvendig for storskala produksjoner, og blir organisert av den lokale arrangør som vanligvis ville ansette tollmeglere for formålet. På en middels – og mindre produksjon (f.eks., klubber og konsertsaler), er fortolling normalt ikke nødvendig. Når det er antikke (eller antikt utseende instrumenter, spesielt strenger, brakt inn i Russland, er det tilrådelig å informere arrangør på forhånd – eier bør absolutt også ha dokumentasjon for slike instrumenter når man reiser til Russland).

Checklist

1.    Samfunnet er splittet, økonomisk, politisk, kulturelt. Russiske statlige organer som arbeider med kultur på føderalt, regionalt og internasjonalt nivå har mye sunn fornuft, men det bør ikke forventes at de har det.
2.    Musikkindustrien er sentralisert i Moskva der pengene er. I livesegmentet er også St. Petersburg viktig.
3.    Musikkindustrien er historisk sett drevet av livesegmentet. Innspilt musikk er i stor grad gratis på i internett.
4.    360 er ikke en ny idé i Russland. En russisk bransjeperson kan gjøre alt. Personlige kontakter er viktigere enn kontakt med institusjoner.
5.    Russland kan tilby gode penger, men risikoen kan også være høy. For å være på den sikre siden bør alle nye kontakter sjekkes nøye.
6.    Lokalt repertoar er mest populært i Russland.
7.    Det russiske språket er det eneste som gjelder i promotering.
8.    Norsk musikk generelt har et positivt omdømme blant musikkinteresserte, spesielt innen tyngre rock og jazz.
9.    Kulturseksjonen ved Den Norske Ambassaden i Moskva og Generalkonsulatet i St. Petersburg er godt oppdatert på den russiske industrien.
10.    Ved reise til Russland – tenk på visa i god tid.

Kilder

Veikartet til Russland er utformet i samarbeid med Greg Goldenzwaig, som står for hoveddelen av innholdet.

Goldenzwaig er forsker og foreleser ved Södertörn University i Sverige og Moscow State University. Hans selskap, Sverige-baserte Goldenzwaig Creative Solutions er engasjert i kulturnæringsprosjekter og internasjonalt samarbeid. Som journalist har han skrevet for russiske Vedomosti, Colta.Ru, Afisha, Afisha – Mir, etc. Som promotør har han arrangert over 100 show for internasjonale kunstnere som Amon Tobin, Broken Social Scene, Current 93, ISIS, Faust, Four Tet, Husky Rescue, Jay – Jay Johanson, Jens Lekman, Jimi Tenor, M83, Mum, Nephew, Nurse With Wound, Pansonic, Poets of the Fall, Ulver, for å nevne noen. Goldenzwaig har co-grunnlagt og administrert Ikra klubb i Moskva (2006-2010) og Afisha Picnic festival (2005-2008).