logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

– Ultima er Nordens viktigste samtidsmusikkfestival

Av – Ultima er Nordens viktigste samtidsmusikkfestival

Ultima fungerer både som et utstillingsvindu for norsk og internasjonal musikk, mener redaktør Andreas Engström i Nutida Musik.

Ultimafestivalen tonet ut i Oslo Domkirke sent lørdag kveld etter ti dager med en usedvanlig rikholdig meny. Det korteste og minst lyd-sterke evenementet var et spennende innblikk i den døve kunstneren Christine Sun Kims utforsking av hørsel og ikke-hørende kultur i Ny Musikk, der publikum i den halvtimen det varte var delaktig i å holde elektroder. Det største og mest spektakulære var Den Norske Opera og Balletts Norges-premiere på Gyögy Ligetis opera Le Grand Macabre, som ble alt fra geniforklart til æreskjelt av kritikerne.

At festivalen i år kunne presentere det tyske ensemblet musikFabriks internasjonalt påaktede produksjon av den amerikanske komponisten Harry Partchs Delusion of the Fury, sier noe om Ultimas anseelse. Forestillingen kom rett til Oslo etter verdenspremieren under Ruhrtriennalen uken før. Man skal passe seg for å kåre årets mest originale festivalinnslag, men musikFabrik leverte i hvert fall en god søknad. Med nybygde rekonstruksjoner av Partch merkverdige instrumenter og regissør Heiner Goebbels tolkninger av Partchs partituranvisninger, imponerte de 22 medvirkende musikerne, sangere og skuespillerne stort med halvannen times visuell og mikrotonal galskap på Nationalteateret.

– Ultima er Nordens viktigste samtidsmusikkfestival, sier Andreas Engström, det anerkjente svenske tidsskriftet Nutida Musiks redaktør.

– Den fungerer som et stort utstillingsvindu begge veier; for nordisk, men først og fremst norsk, musikk ut mot verden, men også for internasjonal musikk inn mot Norden.

Mange høydepunkter

Dette var Engströms sjette besøk på Ultima. Han har ikke alltid kommet som skribent. I fjor deltok han i det som heter Ultima Academy, en serie med seminarer som arrangeres i løpet av festivalen. Men i år var han Ultimas og Music Norways gjest.

– Er det noen forskjell på å være her som gjest i forhold til dine tidligere besøk?

– Det innebærer først og fremst at det er lagt opp et program og at man blir tatt hånd om fra starten, slik at man raskt kommer i kontakt med andre gjester, festivaladministrasjonen osv.

– Hva syns du har vært mest vellykket av det du har sett?

– Ultima er en så stor festival med forholdsvis fantastiske ressurser til å kunne gjennomføre det man virkelig vil, så det fins alltid bra verk og produksjoner å velge mellom. Noe jeg spontant vil løfte frem er det belgiske Nadar Ensembles konsert Generation Kill i Kulturkirken Jakob, som opplevdes som svært samtidig med sin måte å forholde seg til, og utvikle tanker om, media og deres påvirkning av vår virkelighetsoppfatning. Jeg likte også veldig godt Cikadas konsert med musikk av Carola Bauckholt. Og Litegi «förstås», og Harry Partch, som er et fullstendig unikt verk. Zappa-konserten i begynnelsen var morsom, om enn langt fra helstøpt. Installasjonene var bra; jeg likte godt det jeg så av Christian Blum og Kristin Nordervall. Ensemble Recherche spilte som vanlig fantastisk, men programmet deres overbeviste meg ikke helt denne gangen.

– Du befinner deg til daglig i den kulturelle smeltedigelen Berlin. Hvordan ser festivalen ut derfra?

– Ultima hører til Europas «upper five». Den er stor, den er velorganisert og Lars Petter Hagen er en sentral person i europeisk samtidsmusikk. Han har stort kontaktnett og samarbeider tett med andre tunge festivaler på dette området, som Märtzmusik i Berlin, Spor i Århus, Huddersfield m.fl. Det er viktig for en festival å kombinere det å stå i en moderne kunstmusikktradisjon og samtidig være villige til å diskutere det nye og ta sjanser. Det syns jeg Ultima er bra på. I våre dager er det også viktig å ikke dra for skarpe grenser mellom kunstartene, sier Andreas Engström og ber om å få låne journalistblokken en øyeblikk for å tegne hva han mener: Ny kunstmusikk må ikke bare bevege seg innen sitt eget område, men inkludere til billedkunst, litteratur, film osv. Og det skjer ofte.

– Jeg syns faktisk at samtidsmusikken generelt er langt mer åpen og nysgjerrig på forholdet til andre kunstarter, en de er på samtidsmusikk.

Avgjørende invitasjon

Ultima og Music Norway legger vekt på å invitere både skribenter og programskapere til festivalen- En representant for sistnevnte gruppering var Elke Moltrecht fra Faithful! Festival, som er virksom både i Berlin og Osnabrück. Hennes oppgave under Ultima var å gjøre avtaler til festivalen i 2014. Hun visste på forhånd hva hun var ute etter.

– Jeg startet et prosjekt i fjor der jeg satte sammen medlemmer av fremragende samtidsensembler slik at disse gjensidig kan påvirke hverandre og noe nytt kan oppstå. I 2014 har jeg tenkt å sette sammen medlemmer fra Oslo Sinfonietta med det svenske Norrbotten Neo Ensemble og Multilaterale fra Frankrike. Disse skal få arbeide seg sammen til ett ensemble i løpet av syv dager. Samtidig setter jeg sammen et ensemble fra ulike ensembler i Berlin. De to ensemblene skal spille de samme stykkene, og så skal vi sammenligne resultatene!

For Moltrecht er det avgjørende å bli invitert til festivaler for å høre og se de musikerne hun skal bruke.

– Oslo Sinfonietta oppdaget jeg på fjorårets Huddersfield-festival. Norrbotten Neo Ensemble oppdaget jeg da jeg besøkte en festival i Luleå.

– Men jeg hadde et også som mål med besøket å drøfte fremtidige ideer med komponister jeg har lyst til å bestille verk fra. Jeg har noen ideer…., smiler Elke Moltrecht.

Hva de samtalene vil føre til får fremtiden vise.

Kommentarer

Relatert innhold