logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Beskytt varemerket ditt!

Av Pål Dimmen

Thomas Hvammen Nicholson, seniorrådgiver ved Patentstyret

Norske artister og støtteapparat må bli flinkere på varemerkebeskyttelse i utlandet, mener Patentstyret.

I forrige uke inviterte Gramart til seminar om varemerkebeskyttelse hos Patentstyret. Ifølge Thomas Hvammen Nicholson, seniorrådgiver ved Patentstyret, har norske artister og band mye å hente på dette området både nasjonalt og internasjonalt.

– Når jeg søker på norske bandnavn i TMview, en database over varemerkeregistreringer i Europa, får jeg foruroligende få treff, også fra nye norske band som turnerer mye og gjør det bra i utlandet, uten at jeg ønsker å henge ut noen. Ut ifra det jeg ikke finner, må konklusjonen være at her kan og må norske artister og støtteapparat, inkludert management og plateselskap, bli mye flinkere. Den potensielle verdien i et bandnavn er stor, både økonomisk og emosjonelt, og god beskyttelse av navnet er essensielt, konkluderer Hvammen Nicholson.

Han fremhever likevel norske Shining som eksempel på et band som har gjort ting riktig.

– I tillegg til Norge, har de nå beskyttelse i Benelux, Storbritannia og USA blant annet for salg av diverse merchandise og konserter.

Potensielle konflikter

– Varemerkeregistrering er viktig fordi bandet da har et bevis på at de har en rettighet til navnet, tidspunkt for beskyttelse, avklaring av hvem som eier navnet, hvilket eksakt navn/merke som er beskyttet og hvilke varer og tjenester det er beskyttet for. Dette kan være viktig for å unngå konflikter med andre band som uten registrering kanskje ville trodd at bandnavnet var ”ledig”. Det vil også kunne hindre at andre prøver å kapre bandnavnet, selv om de vet at det ikke er ledig, forklarer Hvammen Nicholson.

Men det er ikke bare viktig med tanke på potensielle konflikter med andre band. Det er nok av eksempler på bandmedlemmer som havner i konflikt på grunn av uklart eierskap til navnet. Her i landet er konflikter om rettighetene til bandnavnene Gorgoroth og Blacksheeps to eksempler.

Dessuten er varemerkeregistrering også viktig ovenfor samarbeidspartnere. De vet da at bandet har sikret rettighetene til navnet sitt, og derfor kan bruke registreringen i forbindelse med for eksempel lisensavtale for merchandise, ifølge Hvammen Nicholson. Turboneger havnet nylig i konflikt med en tidligere samarbeidspartner, nettopp om rettigheten til salg av Turboneger-effekter i Tyskland.

– Hva er egentlig hovedforskjellene på varemerkebeskyttelse, patent og opphavsrett?

– Et patent er en (teknisk) oppfinnelse, for eksempel en maskin eller et legemiddel. En opphavsrett stiftes ved at noen lager et åndsverk med tilstrekkelig verkshøyde, typisk en kunstnerisk frembringelse slik som en sang. Et varemerke benyttes i næringsvirksomhet og er noe som er egnet til å angi en kommersiell opprinnelse. For eksempel når det fremgår at bandet Kvelertak har gitt ut en musikkutgivelse, vet man at musikken er laget av en artist som heter Kvelertak. Bruken av dette navnet gjør deg blant annet i stand til å vite at nye utgivelser under artistnavnet Kvelertak er fra det samme bandet som de tidligere utgivelsene, noe som jo er ganske viktig.

Hvordan går man frem?

Det finnes to fremgangsmåter for å sikre varemerket internasjonalt gjennom en registrering. Den ene måten er å søke varemerket internasjonalt gjennom Madrid-systemet (Madrid – International Trademark System). Den andre måten å søke direkte i hvert enkelt land, akkurat som man søker i Norge.

Fremgangsmåten for å søke internasjonalt gjennom Madrid-systemet er følgende:

– Bandet må først søke beskyttelse av navnet sitt i et land som er medlem av Madrid-systemet. Dette vil typisk kunne være en varemerkesøknad/registrering i Norge (basislandet). Man bruker så denne søknaden/registreringen som en basis for å søke internasjonalt. Søknad om varemerkeregistrering må gjøres til Patentstyret. For et band vil det normalt koste mellom 2600,- – 3900,- å søke varemerkeregistrering i Norge.

– Ønsker man å videreføre søknaden sin internasjonalt, søker man om en internasjonal søknad til FN-organisasjonen for immaterielle rettigheter, WIPO. Dette skal gjøres via Patentstyret, som så sender søknaden videre til WIPO. I forbindelse med inngivelsen av en internasjonal søknad, må bandet velge hvilke land/jurisdiksjoner de ønsker beskyttelse i. Da kan man for eksempel peke ut USA, Japan, EU, Sverige, Tyskland, osv. Her foreligger det ingen begrensninger. Hvis man ønsker å legge til flere senere, kan man også gjøre dette, men man vil som regel få en ny og senere beskyttelsesdato for disse senere utpekningene. De enkelte utpekningene blir så behandlet av hver enkelt myndighet. Kostnadsnivået avhenger av hvor mange land man peker ut og hvilke avgifter landene har.

– Fordelen med Madrid-systemet er at hvis alt går bra, så slipper man utenlandsk fullmektig. Dette innebærer mindre styr, og en videreføring internasjonalt kan være billigere enn å gå direkte til hvert enkelt land. Imidlertid, oppstår det problemer underveis, så må man utnevne en nasjonal fullmektig på samme måte som med en vanlig nasjonal søknad. En annen fordel er at man har én registrering å forholde seg til når det blant annet gjelder fornyelsesavgifter, slik at en internasjonal registrering er enklere å forvalte enn flere nasjonale registreringer.

– Ulempen er at en internasjonal registrering er avhengig av basissøknaden/registreringen i de første fem årene. Dette innebærer at hvis noe skjer med basisen i løpet av denne perioden, f.eks hvis den nektes delvis i basislandet, vil dette også påvirke den internasjonale registreringen og utpekningene av de forskjellige landene. Det finnes mekanismer for å rette på dette, men dette er mer avansert. For mer informasjon om Madrid-systemet, se http://www.patentstyret.no/tjenester/varemerke/Sok-varemerke-i-andre-land/internasjonal-registrering-av-varemerker/.

– Den andre måten å sikre varemerket sitt gjennom registrering i utlandet er som nevnt å søke direkte i hvert enkelt land, akkurat som man søker i Norge. Dette innebærer normalt at man vil trenge en fullmektig i hvert enkelt land, og dette blir en ekstrakostnad man må ta høyde for. Å ha en fullmektig kan likevel være greit, ettersom de vil kjenne til forholdene i de forskjellige landene.

– Varemerkeregistreringer kan være evigvarende, men de må fornyes. De fleste land opererer med at registreringer må fornyes hvert 10. år, beregnet ut fra søknadstidspunktet. Dette gjelder både registreringer innlevert direkte til hver myndighet og internasjonale registreringer.

– Dersom du trenger hjelp kan du kontakte Patentstyret på tlf. +47 22 38 73 00 / mail@patentstyret.no. De som tar kontakt vil få den nødvendige hjelpen når det gjelder varemerkebeskyttelse, og hvordan man går frem for å søke om en varemerkeregistrering, enten dette er i Norge eller det er internasjonalt. Videre tilbyr Patentstyret assistanse i forbindelse med innlevering av søknader om varemerkeregistrering i Norge, og da særlig i forbindelse med hvordan man skal angi hvilke varer og tjenester man ønsker beskyttelse for. Ønsker man å søke internasjonalt gjennom Madrid-systemet, hjelper Patentstyret til med søknaden til WIPO og annen nødvendig assistanse i forbindelse med den internasjonale søknaden.

Kommentarer

Relatert innhold