logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Åpent Hus: Oppfordret til nettverksbygging

Av Åpent Hus: Oppfordret til nettverksbygging

Foto: Lisbeth Risnes

Komponister må også tenke på nettverksbygging som en del av promoteringen, mener Kringkastingsorkesterets sjefsdirigent Miguel Harth-Bedoya.

Onsdag 4. desember inviterte Music Norway komponister til et halvdagskurs i egenlansering. Tre foredragsholdere sto på programmet. Først ut var Kringkastingsorkesterets nye sjefsdirigent Miguel Harth-Bedoya. Han har 20 års fartstid i en rekke amerikanske orkestre, og snakket om hva som skal til for å fange en dirigents interesse i et verk, samt hva han legger vekt på når det gjelder materiale.

– Jeg anbefaler at dere tar utgangspunkt i at en dirigent vet veldig lite, åpnet Harth-Bedoya til latter fra salen.

På grunn av tidspress er det er vanskelig for en dirigent å være oppdatert på alt som skjer i komponistenes verden, fortsatte han, og kom til hovedpoenget: Det er veldig viktig for komponister å bygge nettverk med dirigenter.

– Klarer du å kidnappe en dirigent i en halvtime, kan du oppnå mye.

Selv får Harth-Bedoya inn enorme mengder post. Den eneste muligheten han har til å sette seg inn i det meste, er å ta skippertak et par ganger i året. Og da er det svært viktig at alt som kommer inn må være lesbart på papir. Det er uinteressant med rene midi-filer, og som regel gir innspillinger av live-opptredener et bedre inntrykk enn studioinnspillinger.

Dirigenten poengterte også viktigheten av handel og eksport når man opererer fra et så lite, og relativt isolert, land som Norge. Han oppfordret publikum til å finne sine motstykker i andre land, og se på muligheter rundt samarbeid.

En introduksjon går ofte i flere ledd før det når dirigenten, enten gjennom et forlag eller en manager.

Harth-Bedoya kom også med en utfordring, som gjelder hele spekteret.

– Vi må gjøre noe med måten vi kommuniserer med publikum på og hvordan vi presenterer musikken. Faktum er at publikum blir stadig færre, og man må jobbe med å få opp interessen for å gå på konsert.

På spørsmål fra salen om komponistene kunne lære noe av populærmusikken med tanke på internasjonalt nettverk i form av nøkkelaktører innen forretningssiden, fremhevet han forlag som spesielt viktig aktører. Samtidig påpekte han at forlag faktisk er selskaper og ikke filantroper. De ønsker å tjene penger. Ellers fremhevet han konkurranser som et bra sted å få presentert musikken.

– Musikken må bli hørt! Blir den liggende i en skuff spiller det ingen rolle hvor bra verket er.

Unik anledning
Neste foredragsholder var den britiske journalisten og skribenten Rob Young, som har vært aktiv i medier som The Wire, The Guardian, Morgenbladet og Klassekampen. Utgangspunktet var å presentere hva som skal til for å få innpass i internasjonal presse, og da først og fremst skriftlig presse.

Det finnes både positive og negative sider med å forholde seg til pressen, innrømmet Young. På den positive siden får man en unik anledning til kommunisere til et stort publikum, men samtidig risikerer man negativ omtale.

– En gyllen regel er at du ikke skal lese dine egne presseoppslag. Men hvis du gjør det likevel, må du være forberedt på at journalisten har tolket ting annerledes enn du har tenkt, fortalte Young.

Et tips kan da være å følge opp journalisten på en høflig måte. Tenk igjennom hvordan dine tilbakemeldinger kan gjøre det enklere for journalisten å tolke riktig i fremtiden.

Videre formidlet Rob Young en lang rekke med tips når du skal forholde deg til pressen. Under følger et utvalg:

– Journalister ønsker ikke generelle floskler, men spesifikk informasjon om hva som gjør deg og din musikk spesiell. Kom gjerne med overraskende detaljer.

– Husk at journalistene gjør research. Sørg for å ha oppdatert nettside med både kort og lang versjon av biografien din. Disse bør også språkvaskes. Bilder bør være tilgjengelig på nettsidene. Legg litt arbeid ned i dette, og tenk presentasjon. Hold deg unna smil og smoking, men tenk kreativt!

– Når du skal gå aktivt ut mot pressen i forbindelse med konserter eller andre arrangementer, sørg for å være ute i god tid. Trekk også frem hva som eventuelt er spesielt med akkurat denne konserten. Foregår den på et spennende sted? Vil du som komponist være til stede og presentere verket?

– Hvis du ønsker en plateanmeldelse, bør du bruke en mellomperson som en presseagent. Det er ofte vanskelig for journalister å forholde seg til selve kunstneren i en slik situasjon. Det er uansett fint å ha en agent som er vant til å takle avslag.

– Husk at din musikk kun er en liten del av journalistens virke. Journalistene får inn enorme mengder med musikk, og andre har faktisk retten til ikke å like musikken din.

– Ikke glem online-pressen! Det finnes mange oppegående nettsteder for samtids- og kunstmusikk.

Music Norway vil senere publisere en helt egen artikkel forfattet av Rob Young om dette temaet.

En viktig medspiller
Siste foredragsholder var Unni Boretti, forlagssjef ved Norsk Musikkforlag.

– Musikkforlag er medspillere i de fleste suksesshistorier. Forleggere er rettighetshavere i verk vi ikke har skrevet selv. Vi lever ikke nødvendigvis for – men av musikk, og forlag tenker ofte i lengre baner enn opphavsmenn, sa Boretti.

Det finnes typisk to forlagskonstellasjoner, fortsatte hun, henholdsvis såkalte seriøse musikkforlag (de tradisjonelle forlagshusene og noteforlagene) og popforlag, i bransjen mest kjent som publishers.

Eksempler på den første typen er Norsk Musikkforlag, Musikkhuset og Norsk noteservice, mens sistnevnte inkluderer aktører som Waterfall, daWorks og internasjonale selskaper med norske kontorer.

Det finnes rundt 240 forlag med forvaltningsavtale med Tono. De kan deles i fire omtrent like grupper:

– Aktive forlag med egen forvaltning (forlag som representerer flere rettighetshavere, og som har egen administrasjon)

– Aktive forlag som administreres av et annet forlag (forlag som representerer egne rettighetshavere, men samarbeider med andre forlag om administrasjon på deler av virksomheten)

– Opphavsmannsforlag (opprettet primært for å forvalte verk fra én opphavsmann)

– Inaktive forlag (forlag som fremdeles har omsetning i Tono/NBC selv om de i praksis ikke drives lenger)

– Et forlag kan ha flere roller. På den kreative siden, kan et forlag hjelpe til med å stimulere, utvikle og støtte opphavsmannen. Administrativt jobber forlaget med å kontrollere avregninger og beskytte åndsverket mot misbruk, mens den finansielle rollen går ut på å forvalte omsetningen verkene skaper, forklarte Boretti.

Totalt sett genererer forlagsvirksomheten rundt 60 millioner kroner i året som tilfaller opphavsmenn.

Unni Boretti tok også for seg fire ulike avtaletyper som er vanlig i dag:

– Administrasjonsavtale:
Noen opphavsmenn velger å forlegge på eget forlag. Spesielt artister med eget repertoar som er spesielt for dem og uinteressant for andre å bruke, kan finne dette hensiktsmessig. Men det krever en del utlegg og arbeid.

– Subforlagsavtale mellom forlag:
Ikke helt ulik en administrasjonsavtale, men gjelder representasjon i et annet land. Enten at musikkforlaget representerer et verk eller en katalog for Norge eller Skandinavia, eller at et utenlandsk forlag representerer et norsk originalforlagt verk i sitt område.

– Opphavsmannsavtale
Gjelder en opphavsmanns produksjon innenfor en bestemt periode. Den er ofte forbundet med et forskudd fra forlagets side og en viss produksjon fra opphavsmannen. Verkene som fanges opp av avtalen forvaltes nesten alltid videre av forlaget, selv etter at «arbeidsforholdet» er avsluttet.

– Verksavtale
Også kjent som Song-by-song agreement. Dette er den grunnleggende forlagsavtalen, med fordelinger, territorier og tidsperiode. Avtalen gjelder ett eller flere spesifikke verk.

Kommentarer