logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Høy arbeidsmoral. Og en egen vri.

Av Høy arbeidsmoral. Og en egen vri. Publisert: 17. jan, 2014

Carl Lehne i CLMD (Foto: Olav Stubberud)

På samme måte som arkitekter vil lage en solid struktur vil norske låtskrivere lage en solid låt, mener Charlie Amter, A&R i Warner Chappell, etter en låtskrivercamp i Whiteroom i Asker med blant annet CLMD og Coucheron.

Høy arbeidsmoral alene vil nok ikke skaffe norske produsenter og låtskrivere en karriere i utlandet. Men etter å ha tilbrakt flere dager i Whiteroom studio i Asker sentrum med fire medbrakte låtskrivere fra London og Los Angeles, mener Charlie Amter, A&R i Warner Chappell i LA, at en frisk og original tilnærming, koblet med høy arbeidsmoral, er noe som skiller skandinaver fra låtskrivere i andre land.

– Det begynner å komme nå. Svenskene er langt foran, men Norge er neste. Det vil jeg bli sitert på. Det er noe som skjer her som er spesielt, og folk legger merke til det, sier Amter, som til daglig holder til i Los Angeles.

Unik lyd
Blant Whiterooms siste innspillinger finner vi Christel Alsos’ siste album samt Emilie Nicholas’ låt Pstereo. Martin Schilde i Toothfairy i Sandvika og Hans Petter Aaserud i Whiteroom møttes for første gang i november, og midt i januar møttes 13 låtskrivere og produsenter i Whiterooms studioer i Asker. I tillegg til Felica Barton, Joe Gill, Skyler Stonestreet og Hannah Yadi, som Amter hadde med seg, var også EDM/elektronika-artistene CLMD og Coucheron, og Andrew Baardsen i Eye Emma Jedi, alle i Toothfairy-stallen, med.

– Tanken bak det Toothfairy og Whiteroom har gjort nå er ikke at vi nødvendigvis skal ta tak i komplette låtskrivere og produsenter, men at vi skal fokusere på det som har en unik lyd og sette de sammen med toplinere fra et kommersielt marked, sier Aaserud.

– Martin er veldig flink til å finne de unge talentene, som Coucheron og CLMD, og så har vi Anders og Marius som har gjort Emilie Nicholas’ Pstereo her. Vi prøver å ta tak i det som er unikt med disse unge produsentene, de flyr jo rundt og spiller sin musikk i hele verden, og så bruke det som grunnstamme, i stedet for å se på en liste over hvem som trenger sanger.

– Jeg tror de setter litt pris på det amerikanerne også, at de får følelsen av man er med på noe nytt og at man flytter musikken i stedet for å kopiere. Vi får se hvordan det går, vi har i hvert fall truffet helt blink på intensjonen vår og alle har jobbet knallhardt, sier Aaserud.

Mot USA
Amter signerte CLMD til Warner Chappell i 2013, og for 2014 står blant annet en plan om utgivelser i USA med jevne intervaller gjennom det Sony-relaterte selskapet Ultra. Snart skal CLMD også på turné i USA, som skal ende opp på Miami Music Week i mars.

Carl Lehne, den ene halvdelen i CLMD, er på låtskrivercamp for første gang.

– Det er en ny og spennende måte å jobbe på som utfordrer til å tenke litt annerledes, sier Lehne.

– På hvilken måte?

– Vanligvis er vi vant til å være alene og ha en tydelig mening om det man gjør, mens her blir man satt i en setting der man ikke har noen referanser på de man skal jobbe med. Så er det en utfordring i forhold til at man må være åpen for nye ideer til tracks man allerede kanskje har en fix ide på, som gjør at det kan skje spennende ting man ikke har tenkt på selv.

– Hvilken måte foretrekker du å jobbe på?

– At man må tilpasse seg litt er ikke nødvendigvis så dumt. Når alt kommer til alt er allikevel en selv som har siste ord på hvordan ting skal bli. Det er kult for at det er veldig mange talentfulle folk her. Det å jobbe og prate musikk og sitte og utveksle ideer er egentlig helt fantastisk.

– Er låtskrivercamper av denne typen noe CLMD kommer til å fortsette med?

– Jeg tror for noen av ting vi gjør er det definitivt noe vi kan komme til å fortsette med. Men det er en blanding. Etter at man har vært med på dette vet man når det kan være aktuelt å gjøre en sånn ting igjen. Man har alltid noe prosjekter som man vet hvordan skal være og noe man er mer usikker på, og da er sessions som dette et veldig godt virkemiddel.

– Hva håper CLMD å få ut av dette?

– Jeg har egentlig ikke hatt noe håp om hva som skal være enden på disse tre dagene fordi jeg vil ikke at det skal være pressrelatert. Jeg har et ønske om å gå inn med åpent sinn og se hva som skjer og ta oppsummeringen i etterkant. Om det ikke kommer noe ut av det i form av en helt ferdig sang så spiller egentlig ikke det noen rolle. Erfaringen med denne måten å jobbe på er like viktig, sier Lehne.

– Opp til artistene
Amter har lagt merke til mer enn høy arbeidsmoral hos sine norske samarbeidspartnere.

– Coucheron har et sterkt element av fransk house i musikken sin og så lager han sin egen vri på det. CLMD er tyskinspirert og raffinerer det, sier Amter, og leter etter metaforer.

– Jeg vil dra en parallell til arkitektur. På samme måte som arkitekter vil lage en solid struktur vil norske låtskrivere lage en solid låt, sier Amter, som har lagt spesielt merke til to låter som har blitt til i Whiteroom studio.

– Jeg har hørt to «stand outs», én er en mulig topline for CLMD, den andre er en låt Felicia Barton og Coucheron har laget som kan bli pitchet videre, kanskje mot Rihanna. Å få henne til å gjøre en sang er en prioritet, men vi sender bare topplåtene, de vi tror kan funke. Det gjelder ikke bare for Rihanna, men for andre popstjerne av hennes kaliber.

– Hvordan vil du jobbe videre med disse?

– Det er ikke opp til bare meg. Artistene må bestemme seg for om dette er riktig låt og sound, og kanskje de ikke vil gjøre det. Alle utgivelser er viktig, som DJ eller band må alle sanger være nennsomt valgt ut. Er det riktig vil det bli sluppet, sier Amter.

 

Coucheron

Egen identitet
Carl Lehne mener Röyksopp har vært en døråpner for elektronikasjangeren og hvordan utlandet tilnærmer seg norske artister.

– For meg definerer Röyksopp norsk elektronisk musikk, sier Lehne.

– For CLMD er det et mål om å bli bedre, og få enda mer identitet. Det hadde vært kult om man kunne høre at vi var fra Norge på sounden, og bidra til å lage en type identitet.

– I en musikkverden der det lages og gis ut enorme mengder musikk hver dag, jo sterkere identitet man har og jo større særpreg, jo mer stikker man seg frem, sier Lehne.

Kommersielt, men nytt
– Låtene til de teamene jeg har hatt låter utrolig friske, sier Aaserud.

– Det låter ikke som noe annet. Jeg vet ikke om det låter norskt, men det er i hvert fall noe nytt. Det er integritet i alle disse unge folkene her. De ser det ikke som noe poeng å låte som andre, de vil låte som seg selv og alle teamene har forskjellige uttrykk.

– Merker du noen forskjell på de norske og utenlandske deltagerne her?

– Det har vært en diskusjon om det nå. Å klare å gjøre det som blir spesielt til et eget sound, og så klare å få det inn i en verden de jobber i til daglig. I Los Angeles jobber de spesifikt inn mot artister for å få solgt det, men å klare å ivareta det som gjør at det blir en hit oppå dette egenartede uttrykket til artistene er ikke like lett. De tenker ikke så formatert her som man gjør i en mer kommersiell verden. Det som er spennende er at det blir kanskje minst like kommersielt, men det blir bare noe nytt, sier Aaserud.

CLMD spiller på Spellemannshowet lørdag 18. januar og deler ut prisen i elektronikakategorien. Låtskrivercampen er delfinansiert av Asker kommune, Bærum kommune, NOPA og Music Norway.

Kommentarer