logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Åpent Hus: Dette må du vite om USA

Av Åpent Hus: Dette må du vite om USA Publisert: 19. sep, 2014

How to Make it in America var tittelen på Music Norways åpne hus i september. Her er de viktigste tipsene hvis du skal satse på det amerikanske markedet.

Fredag 12. september inviterte Music Norway til åpent hus med tittelen How to Make it in America. Programmet besto av en innføring i USA-visum fra Joseph Welsh fra visumseksjonen ved USAs ambassade i Oslo, samt informasjon om amerikanske skatteregler fra PwC (PricewaterhouseCoopers) ved advokat Leif Drillestad og advokatfullmektig Henning Tomren. Dagen ble avsluttet med et diskusjonspanel bestående av bransjeaktører med solid erfaring fra å jobbe i det amerikanske markedet.

Her følger en oppsummering av arrangementet.

Hvordan få visum?
Den amerikanske ambassaden besøkte også Music Norway i fjor. Da laget vi en større oppsummeringsartikkel om de ulike visumtypene, samt tips til prosessen.

En oppdatert versjon av den artikkelen kan du lese her

Skatteregler i USA
Et vel så komplisert område er jungelen av skatt, royalties og arbeidsregler for USA. PwC har bistått norske musikkartister, orkestre og managementselskap med aktiviteter i utlandet. Bistanden omfatter blant annet regnskapsføring, myndighetsrapportering i Norge og utlandet (primært skatt og avgifter) og gjennomgang av kontrakter. Leif Drillestad har advokatbevilling i staten New York, har juridisk utdanning fra New York University med spesialisering i skatterett og har generelt god kjennskap til amerikansk lovgivning.

Seansen ble innledet med et viktig poeng: Reglene i de ulike statene er like forskjellige som reglene i de forskjellige EU-landene.

– Det er like fremmed for en New York-advokat å gjøre noe i New Jersey som det er for en norsk advokat å gjøre noe i Sverige. Dette er det viktig å være oppmerksom på, forklarte Drillestad.

Dette fører blant annet til at man kontraktsmessig regulerer både lovvalg, og stedet for tvisteløsning.

– Det er såpass store forskjeller på behandlingen av skatter og avgifter, at det er viktig med lokal bistand, fortsatte han, og påpekte at man ikke bør gjøre noe i USA uten at man på forhånd har forsikret seg om at eventuelle lokale samarbeidspartnere vet hva de driver med når det gjelder disse reglene.

Presentasjonen tok videre for seg en utøvers skatteplikt til Norge. Skatteplikten er basert på bosted, og hovedregelen er at all inntekt du opptjener er skattepliktig i Norge, uansett hvor inntekten opptjenes. Og her kommer vi inn på et problem som stadig dukker opp for turnerende artister, ikke bare i USA, men også i andre land, nemlig dobbel beskatning. Normalt trekkes 30% av bruttoinntekten i USA i såkalt withholding tax (kildeskatt). I tillegg til dette, kommer State tax, som varierer fra 0% til 13,3%. Ofte trekkes skatten umiddelbart, slik at man får utbetalt mindre enn hva man gjerne hadde regnet med etter konserten. Og hvis du da har en lang turné foran deg, kan du fort havne i likviditetsproblemer hvis du ikke har tatt dette med i betraktningen.

Med andre ord kan man risikere å bli trukket betydelige skattebeløp både i USA og i Norge. Hvordan forholder man seg til dette? Ifølge Drillestad vil norske utøvere som skatter til Norge normalt få fradrag for den føderale skatten betalt i USA, forutsatt at det kan dokumenteres at man faktisk har betalt denne skatten der. Norske skattemyndigheter er strenge på hvilken dokumentasjon som godtas. I tillegg har man i de fleste tilfeller selvangivelsesplikt i USA. Nøkkelen er derfor, mener representantene fra PwC, å levere selvangivelse i USA med fradragsførte kostnader, og deretter benytte den endelige ligningen som dokumentasjon på allerede betalt skatt.

– Man har selvangivelsesplikt selv om man bare er på turné en kort periode. Det er mye penger på å spare på å gjøre dette riktig, sa Drillestad, og påpekte samtidig at det kan lønne seg å hyre inn assistanse hvis man ikke har kapasitet til å ordne alt selv.

Henning Eik Tomren avsluttet innslaget ved å gi noen konkrete tips til turneen. De var som følger:

1. Forsikre deg om at lokal ekspertise innen skatt, avgift og rapportering er involvert:

– Avklare hvilke inntektstyper som er involvert (virksomhetsinntekter, lønn, royalties, sponsorinntekter, inntekt fra salg av merchandise mv).
– Nyte fruktene av planlegging
– Oppfylle rapporteringsplikten på føderalt nivå og statsnivå

2. Besørge nødvendig registrering av TIN (tax identification number)

3. Sjekk med agent/promotør på forhånd om det vil bli trukket skatt av honoraret.

4. Dersom det blir trukket skatt, få bekreftet fra promotør i forkant at dere får utstedt kvittering som viser trekket. Be også om tilbakemelding på om det er mulig å få noe utstedt fra skattemyndighetene i det aktuelle landet.

5. På konsertdagen: Pass på å få med dokumentasjonen som lovet.

6. Om mulig, få ettersendt dokumentasjon på at skatten faktisk er innbetalt til skattemyndighetene i det aktuelle landet, kvittering etc.

7. Vurdere å søke om å få inngå en såkalt Central Withholding Agreement (CWA) med amerikanske skattmyndigheter. Dette vil i de fleste tilfeller kunne redusere likviditetsbelastningen 30 % withholding tax (kildeskatten) medfører. En slik avtale fritar imidlertid ikke fra å måtte levere selvangivelse i USA.

Paneldiskusjon
Dagen ble avsluttet med en paneldiskusjon mellom fire aktører med god erfaring fra det amerikanske markedet. Disse var Vegard Waske (manager for Lindstrøm, Cashmere Cat, Bearson m. fl), Martin Schilde (manager for CLMD og Coucheron), Julian Alexander (manager for William «Nasty Kutt» Wiik som er produsent og låtskriver på blant andre Am I Wrong med Nico & Vinz) og Rune Grønn (Universal/Turboneger).

Vegard Waske begynte seansen med å betrygge de rundt 50 oppmøtte om at visumarbeidet føles som en ugjennomtrengelig papirmølle, men at det alltid ordner seg til slutt. Så lenge man er noenlunde tidlig ute og skaffer dokumentasjon går det greit.

Både Rune Grønn og Martin Schilde fortalte at de har fått hjelp av andre som har vært igjennom prosessen før.

– Vi ønsket helst 3-års visum, så vår agent satte opp en tentativ turnéplan for de neste årene. Dette har fungert for å dokumentere en langsiktig plan. Men det er mulig de har strammet inn dette, sa Waske.

– For vår del har det fungert med en kort kontrakt som inneholder en intensjonsavtale med en samarbeidspartner om å jobbe sammen et visst antall dager i uken i tre år, supplerte Julian Alexander.

Det kom tidlig frem at arbeidsforholdene er ganske annerledes i USA enn i Norge.

– Folk sløser veldig mye mer med penger der, mente Julian Alexander, og pekte på at mange kaster bort tid på tull i studio, mens nordmenn har tradisjon for å jobbe raskt og effektivt i studio.

– Dessuten er kvaliteten på låtskrivere svært høy i Norge. De kan gjøre det aller meste selv, både innen låtskriving og produksjon. I USA er det kanskje 15 personer som arbeider på én låt. Det er helt klart en stor forskjell, fortsatte Martin Schilde.

I tillegg er amerikanere opptatte av saker som vi her i Norge ble ferdig med for flere år siden, mente panelet. Spesielt med tanke på piratkopiering og digital økonomi generelt.

– Jeg merker dette veldig godt når jeg snakker med folk på høyt nivå der borte. De tror rett og slett ikke på hvordan det norske markeder fungerer, sa Rune Grønn fra Universal.

I den sammenheng lurte Waske, som også var moderator for panelet, på om den internasjonale delen av Universal er interessert i norsk musikk.

– I løpet av det siste året har interessen for det skandinaviske markedet eksplodert. Det er mye mer kontakt mellom Universal USA og de skandiaviske kontorene. Før var de skandinaviske kontorene kun en filial for å selge amerikansk musikk. England er i krise med tanke på det å skape hits for tiden. Nå er Skandiavia og Australia store premissleverandører. Vi må utnytte det vinduet vi har nå, svarte Grønn.

Paneldiskusjonen ble avsluttet med en tipsrunde for aktører som vurderer å etablere seg i det amerikanske markedet. Her er noen kjappe tips:

– Du må først og fremst være til stede i markedet. Du bør vurdere å flytte dit for en periode.

– Lær deg miljøet, hvem du skal ringe, hvem som har behov for hva.

– Vær tilgjengelig hele tiden, uansett tidspunkt. Du må gjerne begynne med kontakter lavt i systemet for å så arbeide deg oppover. Dette krever mange turer for å bli kjent med viktige folk.

– Du må virkelig ville det hvis du skal satse på USA. Det er ingen vits å gjøre ting halvveis hvis du skal lykkes der.

Kommentarer

Relatert innhold