logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Åpent Hus: Tips til det russiske markedet

Av Åpent Hus: Tips til det russiske markedet Publisert: 15. okt, 2014

Greg Goldenzwaig

Music Norway inviterte Russland-eksperter til å introdusere norsk bransje for et potensielt stort marked, samt komme med gode tips.

Fredag 10. oktober inviterte Music Norway til Åpent hus med fokus på Russland. Det russiske markedet er stort og komplekst, og vi samlet en kunnskapsrik gjeng som gjennomgikk de store linjene, samt ga noen tips og triks.

Music Norway-direktør Kathrine Synnes Finnskog, som selv har erfaring fra det russiske markedet gjennom å ha jobbet med Alexander Rybak etter Eurovision-seieren i 2009, åpnet med å fortelle om studieturen til Russland som fagutvalget for Reisetilskuddsordningen gjennomførte i fjor.

– Jeg ble oppriktig imponert over både det tekniske og kunstneriske nivået på klubbene vi besøkte, fortalte hun, og innrømmet samtidig at enkelte fordommer ble gjort til skamme.

Første foredragsholder var Greg Goldenzwaig fra Goldenzwaig Creative Solutions. Han er forsker og foreleser ved Södertörn University i Sverige og Moscow State University, og han har tidligere hjulpet Music Norway med utformingen av vårt veikart til Russland. Han har også jobbet som journalist og promotør i Russland.

Spørsmålet om hvorfor folk bør gidde å fokusere på Russland, var utgangspunktet hans.

– Suksess i Russland vil nok ikke hjelpe karrieren i Vesten, men det kan fungere som inngangsport til mange andre land i regionen, fortalte han.

Han fortalte videre at Russland generelt sett er et marked som betaler gode honorarer på live-fronten, men at det er et svært delt samfunn sosialt sett. Moskva er veldig annerledes enn resten av landet, og det er først og fremst her man bør sette inn støtet ved en Russland-satsing. I hvert fall hvis man et ute etter kommersiell gevinst. Har man andre intensjoner, som Norges-profilering eller å finne regionale partnere, kan man imidlertid dra nytte av andre byer også.

– At en by er stor, betyr ikke nødvendigvis at at det kommersielt sett er fornuftig å dra dit. St. Petersburg har for eksempel nesten fem millioner innbyggere, men der finnes ingen labler eller musikkpresse. Det er litt bedre på live-siden, men det er enorm forskjell på St. Petersburg og Moskva, fortsatte Goldenzwaig.

I Russland er 75 prosent av musikken som konsumeres lokal musikk. Rundt en fjerdedel er internasjonal, hvorav en liten del er jazz og klassisk. Goldenzwaig brukte så en del tid på å forklare de store forskjellene mellom plate- og liveindustrien. I Russland har man fortsatt et avslappet forhold til piratvirksomhet, noe som blant annet gjenspeiles i det sosiale nettstedet VKontakte, som er den nest mest brukte websiden i landet med rundt 50 millioner unike brukere. Der kan man laste opp musikk rett fra harddisken, og ulovlig fildeling er omfattende.

– Når det gjelder betaling for musikk, går russere enten på konsert eller kjøper noe fysisk. Det er ingen betalingsvilje for digital musikk per i dag.

Med andre ord er live-scenen den mest stabile inntektskilden.

De som jobber i den russiske musikkindustrien er ofte «jack of all trades». Det vil si at de gjør veldig mye forskjellig samtidig, og har ofte mange hatter. 360-avtaler er helt vanlig. Et annet poeng som ble fremhevet, var at man må belage seg på å være kjapp i avtrekkeren når det dukker opp tilbud. Mange avtaler spikres i siste liten, og får man et tilbud er det langt ifra sikkert at det står seg dersom man trenger betenkningstid.

Goldenzwaig avsluttet med følgende oppsummeringsliste for de som ønsker å satse i Russland:

– Samfunnet er delt, økonomisk, politisk og kulturelt.
– Musikkindustrien er sentralisert i Moskva. Der er også pengene. På live-siden er St. Petersburg også viktig.
– Industrien drives historisk sett av live-segmentet. Innspilt musikk er lett tilgjengelig gratis på Internett, ofte i piratversjoner.
– 360 er ikke nytt. En russisk musikkbransjeperson gjør veldig mye forskjellig. Persolinge kontakter er viktigere enn kontakt med selskaper.
– Russland kan tilby gode penger, men en satsning kan også innebære høy risiko.
– Lokalt repertoar er mest populært.
– Det russiske språket er et must med hensyn til promotering. Engelsk er ikke nok.
– Norsk musikk har et positivt image blant russiske lyttere, spesielt innen metal og jazz. Men det er fortsatt rom for å styrke imaget.
– Kulturseksjonen ved den norske ambassaden er godt oppdatert på den lokale musikkindustrien, og er således en god kilde til informasjon og råd.
– Tenk på visum i god tid før du drar til Russland.

Media i Russland
Nestemann ut var Boris Barabanov, journalist ved Kommersant Publishing House. Barabanovs base er Moskva og han er journalist, produsent og promotør. Han har lang fartstid i musikkbransjen, har fortid som DJ og har organisert flere turneer i Russland for Kaada, John Grant og Mark Lanegan for å nevne noen.

Barabanov tok for seg mediemarkedet i Russland. Han åpnet ved å si at tradisjonelle musikkmedier ikke fungerer særlig bra i Russland. En rekke kjente publikasjoner har forsøkt seg uten hell, og nå er det i bunn og grunn kun noen sider i papirpressen, samt fem-seks websider som er de toneangivende innen musikkjournalistikk.

Disse er:

afisha.ru – http://www.afisha.ru/
Look At Me – http://www.lookatme.ru/
Zvuki.ru – http://Zvuki.ru
Kommersant.ru – http://www.kommersant.ru/
Rollingstone.ru – http://rollingstone.ru/

Radio er også vrient, da det er få radiostasjoner som spiller ny internasjonal musikk.

– Dette gjelder både i Moskva og ellers i landet, fortalte Barabanov. Det er kun fire-fem stasjoner som kan spille norsk musikk, med mindre musikken er promotert av de største internasjonale aktørene.

Disse radiostasjonene er:

Maximum – http://www.maximum.ru/
– Er du spillelistet der, kan du regne med å ha bra publikumsoppmøte på konsertene dine.

Relax.FM – http://www.relax-fm.ru/
– Relativ ny. Spiller lounge, alt. jazz, folk, Morten Harket.

Silver Rain – http://www.silver.ru/
– Kjører ikke heavy rotation, men en mer intellektuell profil. Har bl.a. live-konserter i studio, som fort kan gi 200-400 ekstra publikummere på konsert.

Megapolis – http://www.megapolis895.fm/
– Spiller dance, arthouse, mer mainstream.

Moscow.fm – http://mosfm.com/eng/
– Beregnet for engelsktalenede lyttere i Russland, som turister, studenter, internasjonale arbeidere, osv. Følger listene i UK og USA.

Barabanov presenterte også en liste over de mest aktuelle festivalene og tv-kanalene for internasjonal musikk. Disse er:

TV:

MTV – http://www.mtv.ru/
MUZ.TV – http://muz-tv.ru/
MUSIC BOX – http://www.musicboxtv.ru/
MOSCOW 24 – http://tv.m24.ru/
A-ONE – http://aonehiphop.ru/ (hip hop)

Festivaler:

Wild Mint – http://mintmusic.ru/
Afisha Picknick – http://picnic.afisha.ru/
Usadba Jazz – http://www.usadba-jazz.ru/
Seasons – http://www.seasons-project.ru/festivals/
Alfa Future People – http://alfafuture.com/

Avslutningsvis fortalte han at russere ikke bryr seg om hvorvidt pop-musikk er fra Norge eller et annet skandinavisk land. Derfor bør man ikke fokusere for mye på dette i promoteringen, men heller fremheve musikken som skandinavisk, eller fremheve artistens CV og katalog fremfor at artisten er fra Norge. Det finnes selvsagt unntak her, spesielt innen sjangre som jazz og metal, hvor det å være norsk er et kvalitetsstempel i seg selv.

Antropologisk innspill

Dagens siste innlegg kom fra doktorgradstipendiat Ingrid Mørseth Tolstad, som skriver avhandling om forholdet mellom svensk og russisk musikkbransje. Tolstad har bakgrunn som sosialantropolog, og kom inn på Russlands spesielle historie som en forklaring på hvorfor markedsmekanismene er såpass forskjellige fra det vi er vant med i Vesten.

Under Sovjet hadde staten musikkmonopol, og alt var under offentlig ideologisk kontroll. Man kunne få status som offisiell statlig artist, og med det fulgte mange goder, deriblant opphavsrett som var forbeholdt medlemmer i spesifikke organisasjoner. Mange artister ble dermed ekskludert, og det dannet seg en slags undergrunn, fortalte Tolstad.

Hun var også innom utstrekt piratvirksomhet, men poengterte at låtskrivere får betalt på andre måter enn det man kanskje er vant til her hjemmefra. Det er mye direktebetaling, og alle summer er gjenstand for forhandlinger blant annet basert på hvor lang periode man ønsker å selge rettighetene for.

– Og selv om man skriver kontrakt, kan man regne med at det blir diskusjoner i ettertid, sa Tolstad.

Hun avsluttet med et tips om å hyre en turné-manager som snakker språket, når man skal begi seg ut på turné i Russland.

Kommentarer