logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Åpent Hus: Samarbeid på tvers av landegrenser og næringer

Av Åpent Hus: Samarbeid på tvers av landegrenser og næringer Publisert: 03. nov, 2014

Norway, very nice?

Samarbeid, både på tvers av nordiske landegrenser og mellom de kreative næringene, var blant stikkordene som henger igjen etter fredagens Åpent Hus om internasjonal markedsføring av norske kulturprodukter.

Nærmere 40 personer var til stede i Music Norways lokaler under Åpent Hus sist fredag, for å høre om erfaringer knyttet til internasjonal markedsføring av norske kulturprodukter.

Omdømme og profilering
Seniorrådgiver Jon Hansen fra SNOW åpnet og snakket om hvordan Utenriksdepartementet jobber for å kommunisere Norge i utlandet. SNOW er Utenriksdepartementets (UD) Seksjon for norgesprofilering, omdømme og web, og jobber med strategier og verktøy for å skape et tydelig og positivt norgesbilde blant definerte målgrupper. Seksjonen er blant annet ansvarlig for www.norway.info, som er ambassadenes offisielle nettsteder i utlandet.

Formålet med profileringsarbeidet er å fremme norske interesser, sikkerhet og velferd. Hansen pekte på at alle nordmenn utgjør Norges omdømme, og at et lands omdømme er summen av individer, selskaper og hendelser. UD konkretiserer sitt arbeid tematisk og gjennom konkrete satsinger.

Nation Branding Index, NBI, brukes flittig av UD. Blant profileringsvirkemidlene bruker UD sosiale medier, presse og tilskudd til å støtte foretak og ideer, samt Team Norway, som er en samling organisasjoner og bedrifter som kan være nyttig for hverandre i et nettverk.

Music Norway er en del av Team Norway-nettverket. I Team Norway har det nettopp vært en nordisk sesjon, der det ble vedtatt en felles branding-avtale for Norden, der alle landene skal gå sammen for å brande Norden som merkevare. Kunst og kultur kommer til å være sentralt i dette.

Om man ønsker å få informasjon ut kan materiale sendes til SNOW som kan sende dette videre til sine samarbeidspartnere.

De store tar mer av kaka
Stine Helgeland, executive director i lanseringsavdelingen til Norsk Filminstitutt (NFI), kunne fortelle at NFI på flere områder jobber på samme måte som Music Norway, gjennom blant annet å gi tilskudd til produsenter, jobber for å styrke omdømmet til norsk film, og legger til rette for eksport av norsk film til utlandet. NFI jobber også for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge. Disse elementene vil bli diskutert i filmmeldingen som skal presenteres for Stortinget i 2015.

Helgeland kunne fortelle at norsk films markedsandel har økt jevnt og trutt de siste årene, men at det er tilnærmet umulig for store produksjoner å spille inn budsjettene i det norske markedet. Eksport er derfor veldig viktig økonomisk.

Helgeland pekte på utfordringer som:
– DVD-salget stuper
– Fallende betalingsvilje
– Færre kinobesøk
– De store blir større, de mindre blir mindre: Blockbusterne tar alt
– Markedet blir mer krevende å bevege seg i. Skal man ha suksess er man nødt til å satse stort med en gang, noe som er svært krevende for mindre selskaper med lite ressurser.

Helgeland brukte Berlinalen som case for å illustrere NFIs tilstedeværelse og roller i det internasjonale arbeidet. Berlinalen blir blant annet brukt som markedsplass, arena for speed dating, matching av produsenter og kryss-promotering av skuespillere.

Mange finansieringskilder
Aage Aaberge, produsent bak filmen Kon-Tiki fra 2012, foredro om prosessen bak filmen. Produksjonen av filmen ble faktisk startet uten at finansieringen var på plass, men til slutt kom midler fra hele 24 forskjellige kilder i havn. Deriblant fra regionale ordninger på steder som Lillehammer og Göteborg. Svensk Filminstitutt bidro også med penger siden det var en svensk skuespiller med.

På Malta finnes det incentivordninger for filmproduksjoner og deler av innspillingen ble lagt dit. Filmen hadde også locations i Thailand, Maldivene og Peru, og lokalpresse og norske journalister ble invitert under hele produksjonen for å skape forventninger til filmen internasjonalt. Brooklyn-scenene ble spilt inn i et studio i Bulgaria, noe som var mye billigere enn å gjøre det i New York. I tillegg til finansiering fra offentlige institusjoner ble markedet scannet for sponsorer. Blant annet ble det inngått en allianse med Norwegian som har direkteflyvninger til Malta og har Thor Heyerdahl på haleroret til ett av sine fly.

Aaberge fortale at det ble tenkt internasjonalt fra dag 1. Budsjettet var totalt på over 90 millioner kroner. For i det hele tatt å gå i null måtte filmen selges bra utenlands. Det ble også besluttet tidlig å lage to versjoner av filmen, en engelspråklig i tillegg til den norske. Den norske versjonene ble Oscar-nominert, den engelske versjonen er den som selger best.

Kon-Tiki var den første filmen som har hatt premiere på samtlige norske kinoer samtidig og tok rekorden for best besøkte film  åpningshelgen. Filmen har blitt solgt til 90 språkterritorier. Man hadde is i magen under salgsprosessen internasjonalt. Da Oscar-nominasjonen ble kjent økte etterspørselen.

Aaberge understreket at filmen aldri kunne blitt produsert uten støtte fra NFI.

Mest til de etablerte
Jorun Sofie Fallmo Aartun, journalist i dagens Næringsliv, kom på bakgrunn av å være forfatter av boken Avkledd – Utfordringer med å internasjonalisere norsk motebransje. Fallmo Aartun fikk inspirasjon til boka etter å ha vært på et seminar om skandinavisk mote under London Fashion Week der 55 merker var representert og kun fem var norske.

Hun poengterte at norsk moteindustri genererer 40 milliarder kroner i året, og at mesteparten går til etablerte aktører som Varnergruppen og lignende. Det er flere designere på fremmarsj, men de får ikke vist seg nok frem. Det er få utstillingsvinduer for norske aktører, og Fallmo Aartun ser et stort behov for visningsarenaer som bygger bro mellom designere, næringslivet og politikken.

Fallmo Aartun tror en idé kan være en felles skandinavisk moteuke, og nøkkelen til suksess for norsk motebransje kan være mer nordisk samarbeid. Norge, og de andre nordiske landene, er for små til å kunne konkurrere med Paris og London, men sammen kan man være en utfordrer.

Hun pekte på alternative markedsstrategier. Flere fremadstormende merker dropper motevisninger, og etablering av samarbeid med bloggere er en del av markedsstrategien for flere. Hun peker også på at man må ha en plan for å dra inn penger. Har man ikke det, kan man heller ikke forvente å få investorer.

Fallmo Aartun peker på innovasjonstørke i norsk motebransje. Innovasjon Norge har delt ut 200 millioner kroner til mote på åtte år, noe hun mener er veldig lite. Motebransjen har behov for å knytte nettverk, og mener at bransjen kan benytte UD og andre internasjonale kontorer, og etterlyste samtidig at utstasjonerte må ha oversikt over kontakter som kan knyttes sammen.

Norsk moteutdanning har lite internasjonal orientering, lite yrkesrelevans, og ingen økonomiutdannelse, og Fallmo Aartun pekte på et behov for mentorordninger og praksisplasser.

Fallmo Aartun sa også at de kreative næringene i Norge må samarbeide tettere, og stilte spørsmålet; hvor er de norske DJene på motevisninger og hvorfor går ikke norske skuespillere i norsk design på røde løpere?

 

 

Kommentarer