logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Åpent Hus: Hvordan skaffe sponsor?

Av Åpent Hus: Hvordan skaffe sponsor? Publisert: 18. nov, 2014

Åpent Hus 14. november. Anders Grøterud fra Gambit foredrar. (Foto: Tomas Lauvland Pettersen)

Trenger du råd om hvordan tilnærme seg sponsormarkedet?

Fredag 14. november inviterte Music Norway til Åpent Hus om merkevarebygging og verdien av visuell identitet. Over 70 personer kom for å overvære foredrag med etterfølgende Q&As av Anders Grøterud i Gambit, Behnam Farazollahi i ANTI, samt Thomas Hvammen Nicholson, seniorrådgiver i Design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret.

Bygge relasjoner, knytte bånd
Grøterud åpnet med å snakke om sponsing og næringslivets logikk, og kunne fortelle at sponsormarkedet i Norge har en størrelse på om lag 4,2 milliarder kroner, og at dette markedet stiger mer enn den øvrige økonomiske veksten i samfunnet.

Av denne potten utgjør kultur 9%, festival 8%, fotball 35%, 37% til annen idrett, og 10% til humanitære formål.

– Har man et produkt som kan touche det bedriften driver med, i en eller annen form, har man noe å snakke med bedriften om. Brenner man for noe vil man også støtte det, sa Grøterud.

Grøterud trakk frem eksempler på idrettsutøvere og deres sponsorpartnere

– Petter Northug sponses av Redbull. De deler verdier som fart og spenning

– Cecilia Brækhus sponses av PrivatMegleren. Sponsor og sponset samarbeider tett i alt som gjøres, til alt fra businessevents til det som skjer rundt kampene til Brækhus.

Dette tenker næringslivet
Hva man kan påvirke gjennom sponsing er en viktig del av sponsorens resonnement, ifølge Grøterud.

– Merkevareverdi: Hva risikerer man ved å gå inn i en sponsoravtale? Hvordan påvirker det bedriftens omdømme?

– Salg: Øker salget via aktivering?

– Relasjoner: Det å bygge relasjoner, å knytte bånd og øke lojalitet. Det å kunne pitche ideer o.l.

– Ansattes engasjement: Kan man øke den interne stoltheten til de ansatte? Bygger man verdien ut mot publikum som gjør at man er mer tiltrekkende som arbeidsgiver på markedet?

– Sosial valuta: Antall fans og ambassadører.

Det er mer og mer viktig og sette tall på disse fem punktene, men det er krevende, ifølge Grøterud.

Bedrifter ønsker også å bevise hva de gjør, og Grøterud trakk fram Statoils satsning på Morgendagens helter-programmet.

Grøterud trakk også frem advokatfirmaet Simonsen Vogtwiig som brukte sponsoravtalen med Magnus Carlsen som en inngangsportal til viktige miljøer i USA. Dette skaffet selskapet verdifulle avtaler med store aktører. Aker har også brukt avtalen med Marit Bjørgen som et ledd i å kutte i sykefraværet.

Sponsorens vurderinger
Dette vurderer bedrifter når de skal sponse

– Strategiske kriterier: merkevare, salg, relasjoner, ansatte

– Hygienefaktorer: verdigrunnlag som passer oss og bedriftens produkter

– Er det et talentutviklingsprosjekt eller ønsker man å jobbe etter selvoppfyllende profeti, type hjelpe bedriften til å forandre seg til noe de ønsker å være?

– Kommuniserbart og aktivering: gjør sponsoravtalen oss aktuelle eller gir den noen PR-muligheter?

– Utviklingsmuligheter: kompetansebytting og nybrottsarbeid

– God organisert: Er personen til å stole på? Følger personen opp avtaler og er enkel å jobbe med?

-ROI: return of investment

Drivere næringslivet er opptatt av

– innsats

– glød og motivasjon

– læring

– (moro)

Næringslivet er nysgjerrige på

– kreative prosesser

– hvordan blir musikk til?

– komposisjon, tekster

– hvordan er det kreative arbeidet og hvordan jobber man med det?

Fra Grøteruds foredrag (Foto: Carl Kristian Johansen)

Personlige forberedelser
Skal man pitche for et sponsorat må du sørge for å finne ut hva bedriften syns om deg på forhånd og vær forberedt på å måtte svare på spørsmål. Still deg selv spørsmål som en potensiell sponsor, oppfordrer Grøterud.

– Hvordan øver dere og forbereder dere til konserter, studioinnspillinger osv

– Lære om prosessen

– Hvordan takle presset på scenen? Hva skjer på scenen?

– Erfaringsutveksling rundt det å tåle nerver og stress

– Hvordan blir man en god formidler?

– Har du spisskompetanse bedriften kan bruke?

Personlig merkevarebygging er en sentral del av det å inngå et sponsorpartnerskap med et selskap.

– Hvem er du -som deg selv, som artist, hva er spesielt, attraktivt, unikt og relevant?

– Hva ved det som er bra og unikt, som man kan man bygge på? Svaret på dette er det man kan løfte frem.

– Hvorfor driver du på? Hva er det du bidrar med rundt deg?

– Hvor vil du hen?

– Hva vil du gi til publikum

– Hvordan skal du gjøre det?

– Hva skal fotavtrykket ditt være?

Spørsmål fra salen:

– Blir sponsorbudsjetter påvirket av den generelle økonomien i selskapet, vil for eksempel et dropp i oljeprissen få konsekvenser for sponsorvirksomheten til Statoil?

Grøterud: Sponsorbudsjett er ofte det første som kuttes.

– Bør folk som ønsker sponsorer ta kontakt med bedrifter direkte eller byråer som arbeider på oppdrag fra bedrifter?

Grøterud: Som kommunikasjonsbyrå selger ikke vi inn til selskaper, men jobber på det som bedrifter allerede har planlagt og legger deretter strategier for samarbeidet. Om man vil gå direkte til bedrifter må man være sikker på at pitchen er «spot on» det selskapet ser etter. Man kan kontakte et kommunikasjonsbyrå, men det er ikke noe man bør satse på.

– Hvilke spesifikke arenaer og tiltak kan man selge inn?

Grøterud: Alt fra enkeltstående events hvor man kan gjøre noe én gang. Det mest gunstige er å gå inn på flere arenaer og flere prosjekter som pågår samtidig.

Visuell identitet
Farazollahi i ANTI fulgte etter og Grøterud og trakk også frem Petter Northug som eksempel. Han har skapt en identitet som går igjen i alle hans sponsorrater og «eier» kommunikasjonen i sponsoravtalene, ifølge Farazollahi.

En sterk merkevare varer lenger enn en utøver er på topp, forklarte Farazollahi og eksemplifiserte med Terje Håkonsen, som ikke lenger er den største snowboarderen, men fortsatt attraktiv som sponsorobjekt. Det er blant annet mulig gjennom at det er skapt en visuell identitet basert på hans person og interesser som lett kan overføres til andre områder enn det man tradisjonelt forbinder med personen Håkonsen.

«Your are your own company – and your own CEO»
Artister bør i større grad ta aktiv kontroll over egen merkevare, ellers blir man hengende etter i et system som fremmedgjør deg. Det må bygges en identitet og profil rundt råvarene til artister som gir artistene flere ben å stå på inntektsmessig.

Men hva eier artistene, spurte Farazollahi.

– De eier musikken og åndsverket, men kanskje viktigere: de eier forbrukermakten. Det rommet der band og fans møtes. Relasjonen fans har med band er verdt utrolig mye penger og store selskaper bruker milliarder årlig på å bygge det naturlige rommet som band har med fans, ifølge Farazollahi.

Farazollahi trakk også frem Sigurd Vongraven i Satyricon som har overført sin interesse og lidenskap for «det mørke» i andre markeder, nemlig i rød vin. Vongraven solgte 200.000 liter vin i 2013, ifølge Farazollahi.

Et spørsmål fra salen gikk på om hvordan man starter en merkevare fra bunn.

– Det er enklere å jobbe ut fra en grunnvare, derfor er det mer aktuelt for mer etablerte artister som har god relasjon til fans og marked fra før. Up & coming artister har ikke samme mulighet til å benytte seg av dette, svarte Farazollahi.

Til slutt var det Thomas Hvammen Nicholson, seniorrådgiver ved Patentstyret, sin tur til å foredra. Music Norway har snakket Nicholson tidligere, og intervjuet kan leses i sin helhet her:
Beskytt varemerket ditt

Kommentarer

Relatert innhold