logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Ti konserter på fem dager i New York for Maja S. K. Ratkje

Av Ti konserter på fem dager i New York for Maja S. K. Ratkje Publisert: 21. nov, 2014

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje inntar The Stone i New York i november. (Foto: Julia Maria Nagelstad)

John Zorn har invitert Maja S. K. Ratkje til å profilere seg selv og sine prosjekter gjennom en konsertserie på The Stone.

RETTELSE: Maja S.K. Ratkje skal ha 12 konserter på seks dager og ikke ti på fem slik det står i overskriften. Full program her.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkjes residency på John Zorns konsertsted The Stone i New York starter førstkommende tirsdag 25. november og varer frem til søndag 30. november. I denne femdagersperioden har Ratkje satt opp to konserter daglig.

Sentralt konsertsted
Komponisten og musikeren John Zorn er en av de viktigste enkeltpersonene på den alternative New York-scenen, og i tillegg til sin egen kunstneriske virksomhet driver han plateselskapet Tzadik. Zorn har også drevet konsertscener på Manhattan. Tonic, der Ratkje har opptrådt én gang med POING, er lagt ned, men The Stone, en scene dedikert til ny musikk, lever videre.

Zorns idé med The Stone er å invitere musikere til å profilere seg selv ved å gi dem anledning til å sette programmet i én uke, under forutsetning at de viser frem sine egne prosjekter. Lou Reed og Laurie Anderson har spilt på The Stone flere ganger for å støtte stedet. Foruten Zorn selv som jevnlig gjør konserter der har John Medeski, Thurston Moore, Bill Laswell og Evan Parker nylig hatt residencies på The Stone.

Selvprofilering
Ratkje (40) har markert seg som både utøver og komponist, og mengden, og ikke minst variasjonen i det hun har produsert gjør det vanskelig å karakterisere henne på en enkel måte. Som utøver opererer hun i flere miljøer, både solo og i ensembler og gjennom flere uttrykksformer der improvisasjon står sentralt. Som komponist har hun blant annet blitt fremført av alle de norske symfoniorkestrene, BBC Scottish Symphony Orchestra og Klangforum Wien. I tillegg er hun forfatter og skribent.

Biografi Ratkje

Ratkjes første og foreløpig eneste portrettplate med skrevet musikk ble produsert av Zorn og gitt ut på hans plateselskap Tzadik. Det var i 2008 og albumet var River Mouth Echoes. Residensen på The Stone innebærer at Ratkje skal presentere sin egen musikk på 10 ulike konserter over fem dager, enten ved at musikere framfører Ratkjes musikk, eller ved at hun spiller selv.

– Det hadde vært klin umulig å få til 10 ulike konserter med framført komponert musikk, både økonomisk og praktisk, i og med at jeg fjern-organiserer alt selv hjemmefra. Uten litt støtte fra Music Norway hadde jeg måtte avlyse hele greia. Jeg prøvde å få til så mange konserter jeg klarte med skrevet musikk. Her er trioen POING sentrale, i tillegg har jeg fått med den anerkjente, New York-baserte strykekvartetten MIVOS samt cellisten Jeffrey Ziegler (tidligere i Kronos-kvartetten), sier Ratkje.

Events til alle konsertene finner du på Ratkjes Facebook-side.

– De spiller min musikk for døra, slik alle må på det stedet. Og med innstudering av verkene, er det virkelig et stort løft. Og så kommer saksofonisten Torben Snekkestad for å framføre solostykket ”Sinus Seduction (moods two)”, en av mine tidligste viktige verker. Det er helt utrolig at slike folk vil stille opp! Likevel utgjør den komponerte musikken bare fire av 10 konserter. Resten viser meg som utøver av ulik art. Det gjør dessuten tre andre utgivelser jeg er på hos Tzadik hvor jeg er med i Phantom Orchard, ensemblet til Ikue Mori og Zeena Parkins, sier Ratkje.

Maja Ratkje (Foto: Ann Iren Ødeby)

Samtidsmusikk vanskelig å få fremført
River Mouth Echoes gav henne mye oppmerksomhet, og ifølge Ratkje hadde albumet stor betydning for at de som følger hennes aktivitet som utøver, som nok er mer synlig der ute, også har oppdaget den komponerte musikken.

– Men hva albumet konkret har ført til er vanskelig å si. Jeg opplever at det er veldig vanskelig og tilfeldig å få komponert samtidsmusikk framført. Det er mange om beinet der ute, og jeg har klart meg fordi jeg har flere miljøer jeg hører til. Musikken min er nok uansett veldig langt unna å bli oppfattet som mainstream, selv om det siste året har sett meg levere verker for både symfoniorkester og Det norske kammerorkester her hjemme, sier hun.

– Det å spille på The Stone er nok litt spesielt. At det er mulig å få med topp-musikere på en i utgangspunktet veldig dårlig deal, er åpenbart et tegn på at stedet har betydning. Jeg ser også dette oppdraget og gjennomføringen av det som en stor personlig investering. Det har vært sykt mye jobb, alt fra visumsøknader til tidsplaner. Akkurat nå er jeg ute av stand til å vurdere om det kommer til å bli fullt på konsertene eller om det i det hele tatt får noen ringvirkninger. I avantgarden må man gjøre det meste selv, det fins ikke noe ”apparat”, så her er det bare å legge bort det kreative for en stund. I alle fall får jeg spilt med og samarbeidet med en del folk som jeg beundrer og setter høyt, så rent kunstnerisk sett er det en stor gevinst uansett, når jeg kommer så langt som til konsertene, sier Ratkje.

– Oppdraget på The Stone er prestisjetungt, men gir det også en form for økt etterspørsel å være assosiert med John Zorn?

– Det må du nesten høre med andre om, tror jeg! Jeg vet jo at det blir lagt merke til at jeg er på fire Tzadik-utgivelser. Men John Zorn selv kjenner jeg ikke personlig, og opplever vel heller ikke å bli assosiert med ham. Jeg har skrevet et par artikler om ham for Morgenbladet, og det han innførte av japansk undergrunnsmusikk til vesten gjennom de tidlige utgivelsene på Tzadik. Den radikale og sjangerbrytende estetikken han har stått for hele tiden, har vært av stor betydning, ikke bare for den internasjonale avantgardescenen, men også for meg personlig. Han har, i likhet med Beethoven kan man nesten si, redefinert hva det vil si å være en fri kunstner i musikken.

– Utenkelig uten SPUNK
I programmeringen av The Stone ville Ratkje ta utgangspunkt i de verkene hun spilte inn på River Mouth Echoes, og bygge det ut derifra. I tillegg til ”Sinus Seduction (moods two)” som Torben Snekkestad skal framføre, er det to andre verk fra plata som blir framført: ”Essential extensions” med POING, og ”ØX”, et solostykke for Rolf-Erik Nystrøm. Ellers spiller Frode Haltli og Håkon Thelin i POING flere andre verk, blant annet spiller Haltli det sentrale verket ”Gagaku variations” med MIVOS.

– Å presentere meg som utøver var også utenkelig uten å involvere SPUNK. SPUNK slipper to plater i høst, og begge disse blir feiret på SPUNKs to konserter på The Stone. Den ene konserten er bare med SPUNK. Det er faktisk gruppas USA-debut etter vi har spilt sammen i 19 år, så det er i grunnen ganske sensasjonelt!

SPUNK har nettopp sluppet Adventura Botanica på Rune Grammofon, og så er den andre plata rett rundt hjørnet: Live in Molde på +3dB med Joëlle Léandre som gjest på kontrabass.

– Joëlle spiller med SPUNK på den andre konserten vi gjør på The Stone. Tenk det, at Joëlle kommer over for egen regning for å gjøre dette! Hun er stor fan av SPUNK. Vi er heldige! Ellers gjør jeg to konserter på Thanksgiving med POING som jeg har kalt Revolutionary Thanksgiving, part 1 and 2, der vi spiller fra Wach auf!-repertoaret vårt. På den ene av disse konsertene har vi med en gjest, shamisen-spilleren Yumiko Tanaka, som tilfeldigvis er i byen. De øvrige konsertene viser meg som improv-utøver med stemme og elektronikk, solo eller i samspill med NY-baserte musikere som Ches Smith, Ikue Mori, Sylvie Courvoisier og Peter Evans. Ikue har jeg samarbeidet mye med, vi har også spilt inn en duoplata, Scrumptious Sabotage, for et polsk label.

Se fullt program for Ratkjes residency på The Stone.

Ratkje i Music Norways konserkalender.

Music Norway har gitt tilskudd til Ratkjes residency på The Stone gjennom ordningen Større fotavtrykk som tildeles gjennom Reisetilskuddsordningen, og samarbeider med det norske generalkonsulatet i New York om oppmerksomhet om konsertserien.

Kommentarer