logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Jenny Hval på turné med St. Vincent, signerer på amerikansk plateselskap

Av Jenny Hval på turné med St. Vincent, signerer på amerikansk plateselskap Publisert: 22. jan, 2015

Jenny Hval (foto: Karl Edwin Scullin)

Den ferske Spellemannvinneren får et nytt løft i USA denne våren.

Jenny Hval skal gjøre seks supportkonserter for St. Vincent i begynnelsen av mars. Retter etter kommer flere supportjobber for Perfume Genius. St. Vincents selvtitulerte utgivelse fra 2014 kom høyt på mange av årets album-lister, blant annet i VG (2. plass) og i Pitchfork .

Hval kan også annonsere at hun har signert en avtale med det Brooklyn, New York-baserte plateselskapet Sacred Bones, tidligere utpekt av Billboard Magazine som ett av de viktigste indie-selskapene i USA.

Bygger apparat
Hval har gitt ut flere album på Trust Me Records og Rune Grammofon her hjemme. Det Spellemannvinnende albumet «Meshes of Voice» var et samarbeid med Susanna, og ble gitt ut på Susanna Sonata, Susanna Wallumrøds selskap. Hval ble en del av Music Norways Eksportprogram i 2014 og oppholdt seg i New York i en lengre periode. Oppholdet førte blant annet til at hun kom tettere på sitt amerikanske management og bookingselskap, og en avtale med Sacred Bones, der hun vil slippe et album før sommeren.

– Jeg har jobbet bare med utenlandske aktører en periode, og det har gitt meg erfaringer som igjen handler om Norge. Det å se ting utenfra er veldig interessant, og det har ført til at jeg ønsker å jobbe minst like mye i Norge, sier Hval, som nå er i ferd med å stable på beina et apparat rundt seg i Norge.

– Jeg er veldig glad i den måten Sacred Bones jobber på. De er få ansatte og jobber med musikk som ikke andre labels tør å ta i. Men de gjør det bra og får veldig gode resultater av det. De får rar musikk til å nå ut både til kjernepublikummet og til et bredere publikum som vil oppleve noe nytt. De ser musikken, på en måte, det er viktig for meg, og jeg fikk muligheten til å jobbe herfra også, selv det er få som gjør det lenger. Nå er det sånn at man helst skal jobbe fra Norge og se utover. Særlig Music Norway vil det, sier Hval.

Blir satset på
I tillegg til USA ønsker Hval å fokusere mer på Norge der hun kan utvikle kunstneriske prosjekter med folk hun kjenner godt, både norske og utenlandske, og «jobbe under radaren», fra scratch.

– Hvordan er det å jobbe i et marked så langt borte som USA?

– For det første er jo hverdagen fylt av lange arbeidsdager. Det krever at man er villig til å jobbe veldig hardt, også når man er hjemme og skal forberede ting. Og det krever en del tålmodighet siden USA er verdens kjedeligste land med visum og kontrakter og skatt, og hele den utrolig kjedelige pakka der. Samtidig er det store muligheter på turnéfronten og veldig mye spennende man kan gjøre der. Jeg samarbeider med folk der også så jeg liker godt å dra dit og turnere. Siden jeg er på et stort bookingbyrå kan jeg spille mye, og jeg merker at jeg har et apparat der som er bedre enn i Europa. Det fører til at jeg får muligheter der som jeg ikke får herfra, sier Hval.

Konsertene i USA har foreløpig gitt små inntekter, og en viktig del av inntektsgrunnlaget ligger i et forskudd fra plateselskapet som går til turnéstøtte og markedsføring.

– Uten at det er folk der borte som har tro på meg er det vanskeligere å dra over. Det er lettere å satse når man vet at det er noen som kommer til å jobbe bra med utgivelsen og som spytter penger i det. Det har jeg aldri opplevd før, og det er en ny situasjon for meg og det er spennende.

Det var en vekker å være på turné med Swans for Jenny Hval (foto: Kristine Jakobsen)

Swans som døråpner
Hval har et litt ambivalent forhold til New York som en by for kunstnere på hennes nivå.

– For meg betydde Eksportprogrammet at jeg kunne reise til New York i fjor og jobbe derfra og bli kjent med de jeg jobber med på en annen måte. Og det betød at jeg kunne gjøre en supportturné med Swans i USA og England, og jeg kunne forberede det på en helt annen måte fordi jeg allerede var i USA. Det var fint for meg å være der selv om New York ikke er et sted jeg ønsker å bo. Det er et fraflyttet ørkenlandskap kunstnerisk sett. Det er nesten ingen som har råd til å bo der lenger av mine samarbeidspartnere. Flere av de jeg jobber med bor i Hudson, upstate New York. Det er hardt å jobbe som kunstner i NY, det fikk meg til å få lyst til å bo her hjemme. Det er harde kår.

– Så Eksportprogrammet gav hjemlengsel?

– Ja, men det ga også gode og nære kontakter, og jeg fikk treffe kunstnere som bor rundt omkring i USA, være på festival, bli kjent med plateselskapet og managementet på en ordentlig måte, og fikk sett hvordan de jobber. Det var veldig interessant.

– Hvilke dører åpnet supportturneen for Swans for deg?

– Det åpnet veldig for et helt nytt publikum. Det løftet kjente jeg veldig tydelig. Swans sitt rykte og Michael Gira som kurator, han spurte meg direkte, skapte en annen setting for en konsert enn vanlig, og det har mye å si for hvordan folk oppfatter den. Jeg har spilt mye i selskap med akustisk musikk, vært popartisten på eksperimentell festival, og opplevd å bli plassert med andre kvinnelige artister på festival, og vært litt kritisk til dette. Jeg har forstått at å kuratere en konsertkveld er jævlig viktig for hvordan musikken lyttes til.

Hval la mye i turneen med Swans.

– Jeg hadde ny setliste hver kveld og improviserte masse, og sånn sett tror jeg det var viktig å for selvtilliten også. Et så kompromissløst band som Swans er jo veldig inspirerende i så måte. Nå snakker vi mye om bransje, men det viktigste jeg gjør er jo det kunstneriske, ikke hva jeg formidler rundt musikken eller hvordan jeg selger musikken, og så videre.

– Men det var en virkelig vekker å være support for noen som er så kompromissløse og forstå at jeg kan gjøre hva jeg vil. Det er mye mer interessant for publikum, uansett hva noen sier om at musikken ikke var catchy nok. Musikk er dødsforakt, den skal krysse grenser og man skal gjøre det man ikke tør gjøre i det vanlig liv. Det er fremdeles det viktigste i musikk, uansett om man har management eller ikke. Jeg tror publikum forstod det.

Swans-konsertene gjorde at Hval ble booket til noen flere spillejobber, blant annet spilte hun med Shellac i Helsinki.

– Mange flere ble klar over hva jeg driver med. Det muliggjorde at det kom litt mer ut av platekontrakten. Etter Swans-turneen kom «Meshes of Voice» som fikk gode kritikker, og den sammenhengen mellom de to var viktig og for meg og Susanna. «Meshes of Voice» var basert på Susannas gode arbeid mot utlandet og vi hadde samme presseagent som jeg skal jobbe med nå. Det er veldig fint å ha en liten apparatverden rundt seg som faktisk ser alt man gjør, sier Hval.

Jenny Hval turnerer i USA i mars. (foto: Kristine Jakobsen)

Vil utfordre
I mars skal Hval gjøre seks konserter med St. Vincent, fire på øst-kysten i USA og to i Toronto, Canada. I tillegg kommer ni datoer til i mars med Perfume Genius, som er på plateselskapet Matador.

– Vi skal spille på steder på samme størrelse som Swans-turneen. Det er en fin størrelse for meg, for hadde vi spilt foran 7000 mennesker hadde det nok scenen vært litt for stor. Jeg spiller intim musikk og skal presentere nytt materiale, noe som er fint å gjøre på mindre scene.

Hval skal ha med Zia Anger, en amerikansk videokunster og performance-artist som hun har jobbet med tidligere. Hval vil også ta med Anger til Oslo til et nytt prosjekt senere i år.

– Det handler litt om at jeg tror at man kan gjøre alt man vil på en rockescene, også performance. Det skal satses en del på det jeg gjør, andre har klokketro på det, plateselskapet skal gi det en god lansering, da må jeg satse alt kunstnerisk. Jeg vil ikke safe, jeg vil gjøre ting som utfordrer, og ting som er annerledes enn det man er vant til å se. Det er gøy å ha med elementer av scenisk art. Folk liker sterke opplevelser. Jeg tror musikk gjør seg selv litt ugyldig hvis man ikke utfordrer hva musikk på scenen er og kan være, sier Hval.

St. Vincent er en artist som allerede har et stort publikum, og Hval ble overrasket da det kom en forespørsel om være med på turné.

– Men jeg synes det er relevant å spille med henne. Jeg kjenner alle platene hennes, og hun er veldig interessant for hun har dyrket fram sitt eget lydbilde og er flink til å lage konsis popmusikk der det skjer mye og som det er vanskelig å sette i bås. Swans’ musikk handler om lange og åpne transformasjoner, så det blir utrolig interessant å se hva som komme ut av St. Vincent-turneen.

– Og så synes jeg hun har gode tekster. Der er det mye å oppdage og det er veldig spennene for meg. Det samme med Perfume Genius. Begge er opptatt av hva det innebærer å stå på en scene, og utforskning av seksualitet, som jeg også er opptatt av. Så jeg tror det blir lærerikt. Det følger med en del stress å være support med kort lydsjekk og kort konsert, det er veldig intenst, og det er viktig å se hva de andre gjør og lære av dem, og det følger også en del muligheter å være med disse artistene, sier Hval.

Kommentarer

Relatert innhold