logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

– Tendenser til mettet strømmemarked

Av – Tendenser til mettet strømmemarked Publisert: 06. feb, 2015

Forsker og analytiker Daniel Johansson.

Strømming kan stabilisere seg på dagens nivå i Norge og Sverige, og når Apple lanseres i USA kommer markedet til å forandres radikalt, tror forsker Daniel Johansson.

IFPI i Norge og Sverige har sluppet tallene sine for 2014 og de viser lignende tendenser. Strømming øker fortsatt i begge land fra 2013. 75% av det totale salget av innspilt musikk i Norge kom via strømming, mens 79,2% av inntektene fra innspilt musikk kom fra strømming i Sverige.

Les også: Stabilt musikksalg også i Sverige

Både norsk og svensk IFPI tror på fortsatt strømmevekst i årene som kommer. Daniel Johansson, forsker i datavitenskap med innretning på musikk- og kulturstudier ved Linnéuniversitetet i Kalmar, samt analytiker hos Musikförläggarna og på Musikindustrin.se, ser flere tendenser i IFPIs tall.

– En interessant utvikling er at vi begynner å se tendenser på et mettet marked i Sverige og Norge der strømming dominerer fullstendig. I Sverige gikk inntektene fra strømming ned andre halvår i 2014, sammenlignet med halvåret før, og vi så noe lignende i andre halvår i 2013. Selv om hele 2014 innebærer en økning på 10,8% fra strømming, så er det litt interessant at vi har sett en lignende utvikling de to siste årene.

Johanssons graf er basert på IFPI Sveriges offisielle tall.

Johansson tror at Finland, Danmark, Norge og Sverige etter hvert kommer til å se like ut, der strømming står for 80-85% av de totale inntektene.

– Utviklingene har vært ulik i de fire landene. I Finland og Danmark, som er sammenlignbare markeder i den forstand at lokalt repertoar står veldig sterkt, har overgangen fra skiver til nedlastning til strømming tatt lengre tid, men i ganske nær fremtid tror jeg de nordiske musikkmarkedene kommer til å ligne hverandre veldig mye.

– Hvilken betydning vil USA ha for utviklingen av strømmemarkedet?

– Man kan se det fra flere ulike perspektiv. Dels er USA viktig rent musikkmessig, det vil si at en stor del av musikken som strømmes mest, selv i Norden, kommer fra USA. Dels har vi blant annet Apple, Google og Amazon som driver innovasjon på musikkområdet. Samtidig er det et stort land med 320 millioner innbyggere, så USA er viktig i utviklingen.

– Jeg tror også at vi kommer til å se sterke lokale tjenester, fremfor alt i Asia, som kommer til å ha flere brukere en tjenestene som lykkes i USA. Vi har allerede KK Box, Recochoku og Xiami (Alibaba) som vokser i Asia, og når Japan, Kina og India hopper på strømmetoget for fullt så snakker vi kanskje om en halv milliard brukere, sier Johansson.

Les også: Strømming fortsetter å vokse, men hvordan ser det ut fra 2015?

– Apple kan forandre markedet vesentlig
Det er varslet at blant annet Apple blir en ny aktører på strømmemarkedet i 2015.

– Hva vil det bety at selskapet kommer på banen?

– Først og fremst tror jeg Apple kommer til forandre markedet vesentlig. Forutsatt at det de slipper i mars holder høy kvalitet så tror jeg at mange av de som tidligere ikke har brukt strømming i USA, Tyskland og andre land kommer til å hoppe på toget.

– Men det finnes også en mulighet/risiko for at eksisterende strømmebrukere går over fra sine nåværende tjenester til iTunes, først og fremst de som allerede bruker iTunes og har iPhone, iPad, Mac osv. Det beste hadde vært om brukerne har flere strømmeabonnement, omtrent på samme måte som mange har flere ulike videstrømmeabonnementer. Jeg har selv fire stykker. Jo mer strømmetjenestene differensierer seg fra hverandre jo mer tror jeg det er en mulighet for at brukerne skal kunne ha både to og tre musikkabonnement, sier Johansson.

– Hva vil skje om Jay-Z/WiMP/Tidal blir en større og mer synlig del det amerikanske streamingmarkedet? Kan det bli en seriøs konkurrent til Apple/Spotify?

– Det er vanskelig å si når det kommer hva som er tanken bak oppkjøpet. Det føles litt som alle rappere skal ha sin egen strømmetjeneste for tiden. Men personlig synes jeg det virker positivt. Det burde kunne gi åpninger for nye samarbeid og bundlinger, og om WiMP/Tidal kan nisje seg inn veldig tydelig i en retning, sånn at man differensierer seg mot øvrige tjenester og skaper ytterligere merverdi, så finnes det muligheter for vekst. Men det er litt tidlig å si ennå.

Les også: Jay-Z acquires WiMP/Tidal

– Når det gjelder Google/Youtube er det litt vanskeligere å forutse. I motsetning til Spotify og Apple tror jeg de fleste har en mer transaksjonsbasert relasjon til Google, det vil si at det «føles» annerledes når man bruker Googles tjenester. Jeg tror at det kommer til å bli vanskeligere å få folk til å betale for sammenlignet med Apple og Spotify, ganske enkelt fordi alle er så ant til at søk på Youtube og Google er gratis. Men, selvsagt, på grunn av Youtube er jo Google allerede en veldig sterk aktør på musikkområdet, og det kommer de nok fortsatt til å være, men jeg tror ikke på at de vil få like mange betalende abonnenter som iTunes og Spotify.

Men styrken til Google og Apple er at musikken bare er en del av en større helhet som involverer hardware og operativsystem, mener Johansson.

– På den måten står Spotify, Deezer, WiMP etc litt svakere fordi de utelukkende har musikken som sin forretningsmodell, og som er sterkt avhengig av ekstern kapital for å komme opp i størrelsen som kreves, sier den svenske forskeren.

Les også: Sveinung Rindal i TIDAL

Ny fordelingsmodell?
Flere norske aktører mener at en brukeresentrisk fordelingsmodell, der brukeren betaler for den musikken man lytter til, fremfor dagens pro-rata modell som fordeler inntekter til de som blir lyttet mest til, vil bety en mer rettferdig fordeling av inntektene fra strømming.

– Hvor realistisk er det å endre fra pro-rata-modell til brukersentrisk modell i strømmetjenestene?

– I teorien finnes det ingenting som hindrer det. I praksis innebærer det naturligvis en mye mer avansert form for fordelingsmodell. Det vil si at mye mer data må bearbeides, både hos strømmetjenestene og hos de innsamlende selskapene. I praksis innebærer det jo 60 millioner unike fordelinger for for eksempel Spotify, som siden skal slås sammen hos selskapene og fordeles. Dagens modell er jo relativt enkel, alt går i en stor pott og siden blir fordelingene basert på mye et verk er spilt totalt.

– Min oppfatning er at de fleste rettighetshavere er positive til en slik forandring, men at det største problemet snarere handler om å løse det rent praktisk på en måpte som ikke innebærer økte kostnader for verken strømmetjenester eller innsamlende selskaper. Marginalene for strømmetjenestene er jo som kjent ganske små, og dessuten er jo ikke formatet på langt nær dominerende på verdensbasis. Sverige og Norge ligger langt, langt foran resten av verden, og jeg tror at vi må vente noen år før vi kan innføre en ny fordelingsmodell, sier Johansson.

– Man skulle i og for seg kunne tenke seg å teste på noen av markedene der strømmingene er dominerende, omtrent på samme måte som Spotify tester Spotify Business med Soundtrack Your Brand i Sverige, før man implementerer det worldwide.

Kommentarer

Relatert innhold