logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

En dag på Eurosonic

Publisert: 21. jan, 2016

Karen Norbakk på Eurosonic (Foto: Privat)

av Karen Norbakk, Mandelbaum Management

Eurosonic Nooderslag er kjent som Europas største bransje-samling for musikkbransjen. Jeg dro dit på vegne av Mandelbaum for første gang, og hadde med meg min artist Hasta som skulle spille på showcasefestivalen. Da hadde vi på forhånd av festivalen brukt det siste året på å pleie kontakter i de ulike europeiske landene, ikke minst skaffet promo-materialet vi trengte for å få festivalens oppmerksomhet. Deretter handlet det om å fokusere på et set som fungerte live for Hasta, og booke møter med de menneskene jeg følte det var viktig å møte. Møtene jeg booket var avhengig av hva vår nåsituasjon var ved det punktet, og fordi vi allerede har mye av apparatet vi trenger valgte jeg å møte agenter med like rostere, managere med artister vi liker og utenlandsk presse. Her er en vanlig dag på Eurosonic:

12 Timer før Hasta: Eurosonic reisedagbok

11:00 – Står i dusjen, kollegaen min sover enda og jeg tenker på hvorfor jeg står opp tidlig når jeg tross alt ikke har møte før kl 14, men jeg har bestemt meg for å forbedre døgnrytme og være supermanager. Tredje dag på Eursonic.

12:00 – Spaserer gjennom Groningen sentrum mot MOJO-booking frokost. Forstår ikke hva noen rundt meg sier, men tar kaffe på veien og synes livet er fint. Tekster med Thomas (Hasta) som allerede er på vei fra Gardermoen. Han gleder seg, og sender selfies fra flyplassen.

13:00 – Booking-frokost var håpløst, alt for mange mennesker som snakker i munnen på hverandre, og som middels-normal-høyde person er det vanskelig å rekke opp til alle nederlenderne rundt meg. Møter en booker jeg kjenner fra Øya, og hilser på en skotsk manager som synes det er akkurat like kleint som meg, WIN.

14:00 – Snart dagens første møte, fransk booking-agent som vi har jobbet med. Vi kysser på kinnene og snakker om hvilke artister vi representerer. Jeg synes han har mye finere klær enn meg, og liker at han sammenligner Hasta med Disclosure. Går videre, møter kollega, drikker kaffe og sladrer om kvelden før.

15:00 – Møter enda en fransk booker, også denne med finere klær enn meg. Franskmenn ser så «effortless» ut. Han er også sliten, og synes Hasta er kul, det synes jeg også. Det er hundrevis av mennesker rundt meg, jeg er sulten.

16:00 – Spiser middag på fem minutter, verdens diggeste bolognaise, føler meg veldig turist og halser en pils før jeg blir oppringt av neste møte. Britisk blogger som beklager at han er sen, jeg forteller at det går greit, da jeg tross alt sitter med spagetti-saus rundt munnen. Møtet går fort, enda en in-house entusiast!

17:00 – Hasta er neste fremme i Groningen, og jeg drar mot togstasjonen for å finne ham. Vi finner ikke shuttle-bussen til hotellet og møter en av vokalistene som har bidratt på Kygo-singel – Fokuserer på og ikke si noe negativt om Kygo. Manageren hans synes det er dust å søke visum til USA, jeg smiler og ler, og tenker over hvor dust det er å ikke søke visum.

18:00 – Vi drar til artist-village. Den ligger i en forlatt lagerbygning, og det hele er veldig «rave». Jeg liker rave og sjekker inn artisten min før vi drar for å sjekke ut hotellet hans, husbåt, gir Wes Anderson assosiasjoner.

19:00 – Vi spiser middag, Thomas liker ikke maten, men smiler mens vi diskuterer setlist og oppsett for kvelden. Vi snakker om image og branding, og prøver å legge en liten plan for 2016. Det kommer til å bli awesome.

20:00 – Vi treffer manageren til Mura Masa som vi har møtt før, hyggelig fyr, han klemmer og gir ros før han gir videre. Deretter dukker Halvor Marstrander opp, full av energi og gleder seg sammen med oss til dobbelt-norsk gig på Simplon.

21:00 – Vi er hentet og kjørt til venue, Thomas gleder seg til å se Dream Koala, vi drikker en pils backstage og ser mer på setlisten, bytter ut et par beats og maksimerer de 45 minuttene han har.
Jeg begynner å bli nervøs.

22:00 – Thomas har changeover og linjesjekk før settet sitt, det rister i gulvet av bass og nervøsiteten går over i spenning. Dette blir bra. Jeg har invitert en rekke bookere og presse, og håper noen dukker opp. Vi ser et par låter fra Astrid S før vi går backstage for en siste lille pep-talk.

23:00 – Thomas klemmer meg på vei til scenen, og går på. «For you» med OMVR som første låt. Jeg får litt tårer i øynene, og knytter hendene i spenning. Alle jeg har invitert kommer innom, og publikum varierer mellom dansende nederlendere og sort-kledde bransjefolk. Til og med Coachella gir tommel opp, og jeg er i himmelen. Etter settet blir Thomas intervjuet backstage, og så drikker vi sukkerholdig leskedrikk før vi drar hjem. Jeg elsker jobben min.

Kommentarer