logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Ville ikke være en i mengden

Av Pål Dimmen Publisert: 20. Sep, 2016

Steinar Fjeld og Knut Arne Holthe i OBEL Publishing. (Foto: TONO)

Etter 15 år i major-verdenen startet publisher Steinar Fjeld på nytt for seg selv. Det bærer frukter.

Steinar Fjeld er et kjent navn for folk i norsk musikkbransje. I tillegg til å ha vært Warner/Chappells representant i Norge i 15 år, har han lang fartstid fra radio og i musikkforlagsbransjen. De siste to årene har han drevet OBEL Publishing sammen med kompanjong Knut Arne Holthe, og har låtskrivere som Magnus Bertelsen og Erik Fjeld i stallen. Disse to har skrevet låter for artister som Alan Walker, Marcus & Martinus, Katastrofe, samt en rekke store japanske artister.

Fjeld har mange gode minner og erfaringer fra major-tiden, men det var spesielt én episode som fikk ham til å revurdere situasjonen som representant for en så stor aktør. Den 12.12.2012 var låtskriver Mats Lie Skåre, som Fjeld selv hadde signert, representert på førsteplass på albumlisten og andreplass på singellisten i Japan, verdens største marked for fysisk musikk. Dette var en kjempesuksess både for Fjeld, Skåre og selskapet. Men gratulasjonene lot vente på seg.

– Jeg hadde regnet med å få en blomst eller en mail eller noe, men hørte ingen ting. Da tenkte jeg at her er jeg en del av massen. Vi var jo selvsagt veldig glade for suksessen, men da bestemte jeg meg for å slutte, forteller Fjeld.

Les mer om rettighetsbransjen i Innsikt

Skreddersydde låter
Han sluttet i juni 2014 og opprettet altså OBEL Publishing. I tillegg kjøpte han DDEs forlag Rai Rai Publishing, som fokuserer på sanger på norsk i Norge, mens OBEL først og fremst jobber internasjonalt. Hittil har forlaget hatt fem låter på hitlistene i Japan for artister som Girls Generation, Kat-Tun og Koichi Domoto. Det asiatiske markedet var også et av Fjelds spesialområder fra tiden i Warner/Chappell. En av de store fordelene er at man kan jobbe ut ifra spesifikke ønskelister som er skreddersydde for japanske artister.

– De sender ut pitcher i detalj, med info om beats per minute, hvilken artist det gjelder, oppbygging av låten, og så videre. De liker aller best hvis låten er skrevet de siste 14 dagene spesifikt til dem. I Sør-Korea foretrekker de mer happy-go-lucky dansbar musikk og kortere låter. Man bør se hvor musikken man lager hører hjemme, og gjerne spesialisere seg på noe, sier Fjeld

Vennligste mannen i showbiz
– Hvordan går du frem for å finne nye talenter til OBEL?

– Jeg prøver å være den vennligste mannen i showbiz. Det irriterer vettet av meg at så mange A&Rs er så lite tilnærmelige. Mange svarer jo ikke på mailer engang. Jeg svarer alle og bryr meg om å svare. Selvsagt gjør jeg det. Folk har brukt masse tid på å skrive låtene. Man skal være hyggelig og ta imot yngre folk. Jeg er også mye rundt på nettet og andre steder hvor talenter ferdes for å sjekke ut hva som produseres.

Men han er forsiktig med lovnader når han inngår avtaler.

– Jeg blir oppgitt av programlederne på TV som sier at du kan nå så langt du bare vil. Det er bare tull. Du kan ikke si sånt til folk på 18 år. Jeg er veldig var på å love folk suksess, men det er jo en grunn at jeg velger å signe dem, sier Fjeld engasjert.

Det er også viktig å behandle låtskriverne ulikt, avhengig av personlighet og erfaring.

– Noen personer har selvtillit nok til å bli sendt på co-write i Seoul den første uken, mens andre er mer innesluttet. Vi har ingen Motown Charm School her og vi jobber jo først og fremst med låtskrivere og ikke artister. Men jeg føler jeg har et godt øre for gode låter, og min rolle er å være den første kritikeren. Det er veldig viktig at låtskrivere tåler konstruktiv kritikk.

Les mer: Britiske publishing-selskaper eksporterer for milliarder

Rettigheter på norske hender
Det har lenge vært en snakkis i norsk musikkbransje at norske forlag regelrett blir utkonkurrert av større selskaper, og da spesielt major-selskapene som holder til i Stockholm. Warner/Chappell er per i dag det eneste major-forlaget med representasjon i Norge. Konkurransesituasjonen er naturlig nok noe Steinar Fjeld har tenkt mye på.

– Jeg har jo sittet på begge sider av gjerdet. Hovedforskjellen er selvsagt økonomi, man har en mye større lommebok i et major-selskap. Hvis et norsk forlag jobber opp en komponist som gjør det bra, ønsker gjerne en major å kjøpe dem opp. I og med at den norske bransjen er så dårlig kapitalisert, må man rett og slett låne penger på huset for å være konkurransedyktige. Andre typer lån er ikke tilgjengelige, noe som er veldig rart i en periode hvor vi har nullrente.

Det er derfor viktig at aktører som Innovasjon Norge og Kulturdepartementet hjelper til med finansieringsordninger for selskaper som kan vise til en viss suksess, mener Fjeld.

– Fremtiden er rettigheter på norske hender hvis vi skal konkurrere internasjonalt. Det er klart at det er store verdier i rettigheter når låter blir hits.

Les Ballade.no: Satser heller på låter enn innspilling

Langsiktig inntjening
Selv om det går bra for OBEL for tiden, er Fjeld klar på at det tar lang tid å se effekten av forlagsarbeid. Ofte mye lenger enn i andre deler av bransjen. Dette kan være en av de største utfordringene for nyopprettede aktører.

– Det er først nå etter to år vi begynner å få utbetalinger som monner, så man må regne med å ha andre inntektskilder ved siden av forlaget i oppstartsfasen, mener Fjeld.

Men fordelen er at man kan få inntekter i lang tid fremover på låter som gjør det bra.

– Vi har for eksempel låten Elektrisk med Marcus & Martinus. Den vil bli spilt i årtier fremover. De som har et tett forhold til låten nå, vil mimre tilbake til den når de blir eldre. Sånn tjenes det penger i publishing. Man må gå inn i dette med langsiktige planer.

Det er heller ingen 8-16-jobb hvis man skal jobbe internasjonalt. Japanerne blåser i om det er søndag. Trenger de noe, må man svare når som helst på døgnet.

– Men fordelen er jo at det ikke føles som en jobb når man liker det man holder på med, avslutter Fjeld.

Kommentarer

Relatert innhold