logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Tilskudd under lupen

Av Vegard Storaas Publisert: 30. sep, 2016

De to første rundene i Kunnskapsverkets forskning på musikkbransjens tilskuddsordninger ferdig, og de første funnene er presentert.

Foto: Lars Heltne/Det kongelige hoff

De to første rundene i Kunnskapsverkets forskning på musikkbransjen er ferdig, og de første funnene fra dybdeintervjuer gjort med representanter for virksomheter i musikkbransjen (artistmanagement, musikkforleggere, plateselskap, produksjonsselskap, agentbyråer, markedsførings- og promoteringsselskaper og festivalarrangører) ble presentert for deltagerne under en arbeidssamling på Skaugum den 24. august.

Forskningsprosjektet er andre delrapport i en større kartlegging av nasjonale virkemidler (støtteordninger m.m.) for kulturelle næringer. Første del, De gode hjelperne – nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015, kan man lese her.

Andre delrapport (pågående prosjekt) går mer inngående inn på hvert av områdene innenfor kulturelle næringer. Music Norway har samarbeidet med Kunnskapsverket om kartleggingen av musikkbransjen. Prosjektet har handlet om å undersøke hvordan ulike virksomheter og bransjeaktører bruker støtteordningene til å øke produksjonen av kultur og næring, samt undersøke hvilke barrierer som eventuelt står i veien for å lykkes.

Nøkkeltall om deltakerne:

  • Omsetning – Median på 3 MNOK, to årsverk
  • 70% etablert før 2010
  • 60% aktivitet som næringsvirksomhet, 40% kulturell virksomhet

Noen hovedfunn fra dybdeintervjuer:

  • De tre viktigste utviklingsområder for virksomheter er (1) utvide marked internasjonalt, (2) økt omsetning/inntekt og (3) forberede arbeids- og karrieremuligheter for eksisterende artister/utøvere.
  • De største barrierene er (1) utvidelse av internasjonale marked, (2) vanskelig med finansiering og (3) kompetanse om bedriftsutvikling.
  • Hele 94% av de spurte har mottatt tilskudd eller støtte av virkemiddelapparat de siste fem årene. For dem som ikke har søkt tilskudd så dreier det seg først og fremst om at støtteordningene ikke er tilpasset behovene.
  • Den første runde med intervjuer viste en klar og tydelig sammenheng mellom hva som er viktigste barrierer for å lykkes internasjonalt og hva som skal til for at det skal bli enklere å lykkes med internasjonal satsing. Det går frem i figuren under.

Generelt er deltakerne i liten grad opptatt av om tilskuddsordninger har nærings- eller kulturpolitisk innretning. De søker tilskudd der hvor behov for finansiering kan tilpasses tilskuddsordning.

Resultat er dermed at det søkes like gjerne tilskudd fra kulturpolitiske innrettede tilskuddsordninger som forvaltes av eksempelvis Kulturrådet og FFUK (kulturpolitisk innretning) som hos de aktører i virkemiddelapparatet som forvalter tilskuddsordninger med en næringspolitisk innretning og begrunnelse, som Innovasjon Norge og Music Norway.

Under besøket på Skaugum i august fikk deltakerne i forskningsprosjektet mulighet til å si seg enig eller uenig i funnene som ble presentert. Denne prosessen var viktig for siste del av forskningsprosjektet, hvor deltakerne, etter justeringene som kom frem etter workshopen på Skaugum, skal gjennom en ny runde med intervjuer hvor foreløpige funn og hypoteser legges til grunn for spørsmålene.

Forsker i Kunnskapsverket, Anders Rykkja, sier følgende om prosessen så lang: «Det er ikke riktig å trekke bastante konklusjoner ut ifra materialet på dette tidspunkt, og det gjenstår fortsatt en intervjurunde med deltagerne og videre bearbeidelse av materialet. Likevel, samlingen på Skaugum ga mange tilbakemeldinger og svar i forhold til foreløpige funn, som deltagerne i det store og hele kunne vedkjenne seg. Særlig var det interessant å diskutere hvorvidt de så på seg selv som kulturvirksomheter eller næringsaktører. Det kom gode innspill på konkrete anbefalinger til virkemiddelapparatet, noen av dem, som ønsker om å spisse satsninger, ha større næringsfokus og vurdere ordninger som har mindre preg av demokratisk innordninger. Jeg gleder meg til fortsettelsen»

Det forventes at det vil foreligge en fullstendig rapport, forfattet av Kunnskapsverket, innen året er omme.

Deltakere i prosjektet:

Little Big Sister, U OK?, Kid Management & Consulting, TrondheimSolistene, Waterfall Music, Propeller Recordings, Jansen Plateproduksjon, Rune Grammofon, Made Management, Jazzland, Toothfairy, Indianer, Hes, Momentium, Smalltown Supersound, Phonofile, Mandelbaum, Indie Recordings, Espionage

Metode/formål:

Prosjektets vitenskapelige metode (forenklet og modifisert DELPHI undersøkelse) legger opp til en prosess der deltagerne og forskerteamet samles for å evaluere svar og funn kommet frem gjennom individuell dybdeintervjuer i en workshop. Formålet er å forsøke å komme frem til konsensussvar på de problemstillinger kartleggingsprosjektet skal bidra med ny kunnskap til. I dette tilfelle dreier det seg om å evaluere hvordan dagens virkemidler er tilpasset behovene til norsk musikkbransje, og komme med anbefalinger på hvordan de bør endres eller bedre tilrettelegges for å være mer presise og ha bedre rekkevidde i fremtiden, særlig i forhold til eksport av norsk musikk.

Kommentarer

Relatert innhold