logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Hva betyr avstemmingen i EU-parlamentet for norsk musikkeksport?

Av Carl Kristian Johansen Publisert: 13. Sep, 2018

Fra EU-parlamentet onsdag. (Foto: © European Union 2018)

Vil genererer nye inntekter, men det er fremdeles et stykke frem i tid, ifølge TONO og IFPI.

Onsdag denne uken fattet EU-parlamentet et viktig vedtak for opphavsretten. Vedtaket skal lede frem til et direktiv som har til hensikt å sikre at de som står bak verkene får betalt når musikk og video blir lastet opp og konsumert på brukerstyrte plattformer.

Musikkbransjen har hatt stort fokus på denne problemstillingen gjennom flere år, som handler om en urimelig konkurransesituasjon for lisensierte tjenester, som Spotify, TIDAL og Apple Music på den ene siden og brukergenerte tjenester som YouTube og Facebook på den andre siden.

Avstanden mellom disse tjenestene blir omtalt som «value gap», og selv om det er vanskelig å fastslå størrelsene på summer, så har IFPI har pekt til en studie som viser at den amerikanske musikkindustrien taper mellom 650 og 1 milliard USD per år.

Vedtaket i EU-parlamentet, der 438 stemte for, 226 stemte mot og 39 var avholdende, skal lede til et endelig direktiv som skal stemmes over på nytt i løpet av 2019. Deretter må partene, opphavsrettsselskapene og teknologiselskapene, sette seg ned ved forhandlingsbordet og bli enige om prissetting.

TONO, som forvalter opphavsrettigheter i musikkverk, og IFPI, som er en interesseorganisasjon for de største selskapene i platebransjen i Norge, ser på onsdagens vedtak i EU-parlamentet som en seier. Det samme gjør internasjonal musikkbransje.

Men hva betyr dette for norsk musikkeksport?
Marte Thorsby, direktør i IFPI Norge, betrakter onsdagens avstemming i EU-parlamentet som en «veldig bra dag for norsk og internasjonalt musikkliv».

– Endel gjenstår, men dette er et stort steg i riktig retning for å opprettholde en god og bærekraftig musikkøkonomi og bidra til rettferdige rammevilkår for tjenestene. Det er klart at en sunnere økonomi i musikklivet vil kunne bidra til økt satsning på norske artister i Norge og ute i verden, sier Thorsby.

Sett i et perspektiv som handler om musikkeksport, så er det jo slik nå at alle opererer i et internasjonalt marked, ifølge Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO.

– Og når de brukergenererte plattformene i fremtiden vil inngå avtaler med rettighetsselskaper i alle land de har jurisdiksjon og virksomhet i, vil også musikkbruk på disse plattformene generere inntekter for musikkskaperne, sier Martinsen-

– En gledens dag
Avstemningen ga et stort flertall for den versjonen av den viktige artikkel 13 som gikk lengst i å beskytte musikkskaperne. Teksten slår fast at tjenestene bak de brukergenererte plattformene ansvarliggjøres for den musikk som lastes opp, konsumeres og skaper store inntekter for selskapene bak disse plattformene, ifølge Martinsen.

– Dette innebærer igjen at disse techgigantene vil måtte forholde seg til ordinære opphavsrettslige prinsipper. De vil måtte inngå avtaler med TONO, andre rettighetsorganisasjoner og plateselskaper, og å betale for seg til de som har laget, fremfører og eier musikken, sier Martinsen.

– Der ordinære streamingtjenester i dag fungerer under ordnede forhold og gir inntekter, vil nå de brukergenerte plattformene også komme inn i samme ordnede former. Med andre ord: En enorm musikkøkonomi, hvor i dag alle, eller stort sett alle inntekter går til tjenestene, vil nå bli delt med de som har laget og eier musikken.

Martinsen karakteriserer onsdagen som «en gledens dag for alle musikkskapere».

– Det er likevel viktig å huske på at onsdagens avgjørelse innebærer at direktivet kan gå videre til ytterligere behandling i EU-systemet. Det er fortsatt et stykke vei å gå før vi har en endelig direktivtekst som er implementert, sier Martinsen.

Kommentarer

Relatert innhold