logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Music Norways innspill til kulturmeldingen

Av Edvard Olai Brekke Værland Publisert: 18. feb, 2019

Kathrine Synnes Finnskog, direktør Music Norway.

I forbindelse med Stortingets behandling av kulturmeldingen har Music Norway sendt et innspill til Familie- og kulturkomitéens medlemmer.

Innspill til familie- og kulturkomitéens medlemmer om kulturmeldingen

Oppsummert:

  • Nettverket Norwegian Arts Abroad har kunnskap om internasjonalisering av norsk kunst, og erfaringene må lyttes til må det skal lages internasjonale strategi for kultureksport.
  • Sørge for at spisskompetansen i de bransjenære organisasjonene (som Norwegian Arts Abroad) blir brukt når det skal utvikles nye tiltak for internasjonalisering og eksport.
  • Få flere internasjonale aktører til Norge gjennom internasjonale delegatprogram på norske festivaler for sikre både import og eksport av relevante musikkprodukter til Norge. Ordningen bør derfor styrkes.
  • Utrede permanente insentivordninger som stimulerer klynger og aktører til internasjonal samproduksjon på norsk jord med erfaringene fra eksportprogrammet Musikk ut i verden som utgangspunkt.

Innspillet: 

I anledning fremleggelsen av meld. st. 8 (2018-19) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida ønsker Music Norway uttrykke begeistring for at regjeringen har satt «Eit fritt og uavhengig kulturliv som har internasjonal gjennomslagskraft og fremjar interkulturell forståing» som et nasjonalpolitisk mål.

Det å legge til rette for økt eksport av norsk musikk vil gi større inntekter til bransjen, den enkelte aktør, og samfunnet som helhet. Dette kan bidra til en bedre kunstnerøkonomi, gi vekstmuligheter for støtteapparatet, og øke norske skatteinntekter.

Music Norway er Kulturdepartementets og Utenriksdepartementets operative virkemiddelapparat innen musikkeksport og internasjonal promotering av norsk musikk, og kjenner utfordringene og mulighetene norske musikere møter globalt. Vi vil derfor ta initiativ til å følge opp prioriteringene gitt i Kulturmeldingens kapittel 9:

Utarbeide ein internasjonal strategi for kulturpolitikken, saman med Utanriksdepartementet, der målet er å utnytte ressursar og kompetanse på best mogleg måte:

En internasjonal strategi for kulturpolitikken kan bidra til en bedret innretning på virkemiddelapparatet der kunstaktørene får et internasjonalt perspektiv tidligere, og en reise ut i verden med færre fallgruver underveis. I denne forbindelse ønsker Music Norway å bidra med sin markedskompetanse, bransjekjennskap og erfaring fra virkemiddelutvikling, inn i utviklingen av strategien.

Nettverket Norwegian Arts Abroad deler allerede erfaringer, nettverk og strategiske prioriteringer. Kombinasjon av markedsinnsikt, internasjonale nettverk, god bransjeforståelse, og relevante virkemidler og tilskudd når etterspørsel er tilstede har gjort våre talenter eksportklare og vår metode effektiv. Vårt samarbeid med internasjonale beslutningstakere, ambassader og utestasjoner, plattformer og festivaler tilrettelegger for at kunsten finner nytt publikum – og at norske selgere møter kjøpere. Slik skaper NAA internasjonale muligheter som sikrer bærekraftige løsninger.

Disse erfaringene må lyttes til mår det skal lages internasjonale strategi for kultureksport.

Kulturmeldingen tar innover seg eksport er en to-veis øvelse. Eksportrettet bransje har behov for produksjon på en hjemmearena, og at denne hjemmearenaens merkevare er sterk. Vi mener derfor at oppfølgningspunktet «Leggje fram ein strategi for kultur og reiseliv» burde sees i sammenheng med oppfølgningspunktene om internasjonalisering og eksport.

Music Norways samarbeid med Innovasjon Norge om merkevareprosjektene En hyllest til Peer Gynt og Munch + Music, har gitt nyttige erfaringer når vi skal koble kunst og merkevare, og sammen presentere Norge og norske muligheter. Vi ønsker å fortsette dette samarbeidet, som knytter sterke kulturelle merkevarer med lyden av det moderne Norge.

Et koordinert virkemiddelapparat handler om å legge til rette for institusjoner kan samarbeide for å nå sine respektive mål. Music Norway og Norwegian Arts Abroad skal bidra til internasjonal profilering av norsk kultur, og bør bidra med innsikt og kunnskap som gir disse prosjektene troverdighet og finner publikum – samt at det styrker samhandling mellom organisasjonene på andre områder.

Leggje til rette for auka eksport av kunst og kultur frå Noreg, blant anna gjennom målretta eksportprogram:

Vi håper at eksportprogrammet Musikk ut i verden, som vi skal gjennomføre sammen med Innovasjon Norge skal både øke eksporten av norsk musikk, og bidra til å styrke infrastrukturen rundt et profesjonelt bransjeledd. Programmet vil styrke norske produksjonsmiljøer og bidra til at norske aktører får nettverk og markedsinnsikt som er nødvendig for internasjonal gjennomslagskraft.

I artikkelen «Why artists are getting poorer» (Mangset et al., 2016) forteller artikkelforfatterne at det i perioden 2006-2013 var en større økning i de statlige subsidiene til norske kunstnere, og stor lønnsvekst i Norge, men at kunstnerne i den samme perioden hadde fallende inntekter fra kunstnerisk virke. Artikkelforfatterne peker også på en direkte sammenheng mellom norske kunstneres fallende inntekter og bruk av tid på annet enn kunstnerisk virke.

Vi mener dette argumenterer sterkt for å bygge et støtteapparat rundt kunstnerne, som kan forvalte rettigheter, håndtere administrative prosesser og representere kunstnerne i møtet med kjøpere. Dette vil frigjøre kunstnerisk kapasitet til å utøve eller produsere innen sitt felt, hvilket artikkelforfatterne påpeker er nøkkelen til økte totalinntekter. Dette har gjort at vi har utviklet et sett med virkemidler for støtteapparatet hvor vi formidler nettverk, kompetanse og tilpassede tilskudd. Vi er derfor glade for at regjeringen ønsker å fortsette dette arbeidet jf. prioriteringen: Vidareutvikle bransjen og støtteapparatet rundt utøvande og skapande kunstnarar og gjennom dette medverke til at kunst og kultur frå Noreg når eit større publikum, nasjonalt og internasjonalt.

Prioriteringene «Stimulere til auka investering i og omsetning av kunst og kulturproduksjonar, blant anna gjennom satsing på eksportprogram og lånegarantiordningar» og «Evaluere igangsette tiltak for kulturell og kreativ næring, og vurdere nye verkemiddel», bekreftes også av forskning vi har vært med å utvikle. I rapporten (Virke)apparatet bak musikken (Kunnskapsverket 2017), en kvalitativ undersøkelse av norske musikkbransjeaktører, kommer det frem at bransjen etterspør nettopp en lånegarantiordning. Vi har de senere årene utviklet flere eksportprogram; Fram Musikk Marked sammen med Innovasjon Norge; Eksportprogrammet som nå har endret navn til Større internasjonale lanseringer; KUPP et program for unge komponister i samarbeid med Talent Norge; Master et program for unge bransjetalenter; Mentor en mentorordning for internasjonalt orientert bransje.

Ved å utnytte kombinasjonen av våre kompetanseprogrammer og bransjetilskuddsordninger har Music Norway bidratt til å bygge norsk musikkbransje. Vi skal lytte til musikklivet og utvikler hele tiden vårt tilbud så det treffer nye behov og utløser nye muligheter. Våre erfaringer kan bidra til å finne nye, eller justere eksisterende løsninger.

Music Norway håper at tiltak som virker styrkes, og at vi unngår mer administrasjon og nybygg, men at våre oppdragsgivere ser verdien av nasjonale institusjoner som kan koordinere og samhandle mellom regionale og nasjonale miljø og plattformer.

Vurdere verkemiddel som kan føre til auka import av kunst og kultur frå heile verda til Noreg:  

Musikk formidles i et globalisert marked. Det er derfor viktig at det norske markedet tar del i dette som en relevant internasjonal aktør i en to-veis dynamikk. Dette fordrer at vi også er en kjøper i det internasjonale markedet. Aktørene som kommer hit er ikke bare kjøpere av norske kulturprodukter, men de selger sine egne produkter  og promoterer sine egne kunstnerne. God dialog med internasjonale nettverk der vi lager gode treffpunkter på vår hjemmearena, bygger tillit og skaper interesse og slik bidrar vi til at disse prioriterer det norske markedet. Vi vil ut må vi også invitere inn.

Norske festivaler har utviklet plattformer som skaper internasjonale muligheter. Sammen med de største festivalene i Norge innen alle sjangre, lager Music Norway møteplasser der norske utøvere og bransje eksponeres for internasjonale anmeldere og beslutningstakere. Formålet er å gi økt internasjonal omtale og bidra til eksport av profesjonelle norske utøvere og opphavere, samt styrke profesjonaliseringen av norsk musikkliv gjennom økt bransjekunnskap, markedskompetanse og internasjonalt nettverk.

Internasjonale delegatprogram har blitt et format som er resurssmart og tiltrekkende, men som krever kunnskap om miljø og nettverk. Music Norway samarbeider godt med festivaler, sitt internasjonale nettverk og våre ambassader og utestasjoner for å tilrettelegge for at møteplassene blir så relevante og treffsikre som mulig. Dette tilbudet bør derfor styrkes. Slik blir norsk kulturliv en del av et internasjonalt nettverk som bidrar til både eksport og import av ideer, ytringer og kunst.

Kapittelet som løfter de digitale mulighetene norsk kultursektor har, treffer musikkfeltet godt. Musikkindustrien har de siste årene vært igjennom en disruptiv digitaliseringsprosess. Tiden det har tatt å bevege seg fra fysiske formater til strømmetjenester har vært kort. Det samme har veien fra analoge til digitale produksjonsformer. Det at nordmenn var tidlig ute med overgangen til strømmeplattformer gjorde at norske artister fikk gunstige listeplasseringer på tjenestene, og dermed en spesielt god eksponering internasjonalt. Av dette har vi sett suksesser som Kygo, Alan Walker, Sigrid, Julie Bergan og Astrid S. Det å sikre et omstillingsdyktig statlig virkemiddelapparat i møtet med en industri i hurtig utvikling er derfor sentralt, vi setter derfor pris på den fremoverlente holdningen til teknologi i meldingen.

Music Norway ønsker å stimulere til innovasjon og utvikling av nye forretningsområder i musikklivet. Et initiativ fra aktørene selv er å tilrettelegge for møteplasser der teknologimiljøer møter musikkmiljøer. Vi vet det mangler treffpunkt mellom teknologi og kreative sektorer i Norge. Mer samhandling vil stimulere til innovasjon og utvikling av samfunnsnyttige produkter og tjenester. Løsninger som inkluderer musikkteknologi skjer i dag særlig innen helse og utdanning.

Målgruppen er musikktechselskap, som ikke har et definert ressurs- eller kompetansemiljø å knytte seg til. De havner mellom IKT og musikkbransje, og opplever at ingen virkemidler, metoder eller nettverk tilrettelegger for deres behov. Et fokus på oppstartsselskap (små og mellomstore bedrifter) som opererer og konkurrerer i et globalt og digitalt marked, vil være med på å etablere flere aktører i musikkfeltet og slik bidra til å styrke inntektene og sysselsettingen i bransjen. Skal vi være konkurransedyktige, må vi henge med i den teknologiske utviklingen.

Flere internasjonale produkter kan utvikles i Norge, noe som igjen vil tiltrekke seg talent, etterspørsel og investeringer til musikksektoren. De store teknologiselskapene er driverne i dagens og fremtidens musikkmarked. De digitale plattformene trenger innhold. Å koble de som leverer innhold med de som lager nye løsninger vil skape ny næring og økt etterspørsel.

Medverke til å få fleire utanlandske aktørar til å bruke Noreg som utgangspunkt for kulturproduksjonane sine, blant anna gjennom å målrette tilskotsordningar:

I vårt innspill løftet vi behovet for insentivordninger for internasjonal musikkproduksjon på norsk jord. Ved å internasjonalisere produksjonsmiljøer tilføres låtskrivere og produsenter markedskunnskap og nettverk som kan skape internasjonale suksesser. Stadig flere av låtene på internasjonale hitlister er skapt i et felleskap av låtskrivere, og skal vi hevde oss konkurransemessig burde vi legge til rette for at det er noe norske aktører kan invitere hjem dyktige internasjonale aktører.

Vi håper at eksportprogrammet Musikk ut i verden, som skal gjennomføres sammen med Innovasjon Norge bare er opptakten til en ordning der norske produksjonsmiljø som skaper ny musikk fra ingenting, kan hente incentiver som gjør ikke bare styrker deres internasjonale konkurransekraft, men som bidrar til at flere utenlandske aktører velger Norge som produksjonssted – også etter endt program. Bransjen selv må involveres og vi må utvikle program og tiltak etter at vi har lyttet til deres behov og problemstillinger.

Vi tror det å se hele reisen til det enkelte talent, enten det er kunstneren selv, eller et bransjetalent, er viktig for at vi skal få en helhetlig profesjonalisert bransje. Vi tror at de regionale kompetansesentrene for musikk kan spille en nøkkelrolle i å nå frem tidlig med sentral kunnskap om opphavsrettigheter, kontraktsforhold og entreprenørskap. Dette da de møter kunstnere og bransjepersoner på et tidlig tidspunkt og oppholder seg nært dem geografisk, og potensielt kan koble disse med et egnet støtteapparat på et tidlig tidspunkt. Dette kan også sikre at disse får et internasjonalt perspektiv i tidlig fase av karrieren, noe som kan sikre at en treffer markedet raskere og bedre enn hva som ellers ville vært mulig.

Vi ser dette i sammenheng med prioriteringene, «Medverke til auka kunnskap om kultur som næring og fleire vekstkraftige bedrifter, blant anna gjennom næringsklyngjer og bedriftsnettverk» og «Stimulere til innovasjon og utvikling av nye forretningsområde, blant anna gjennom å understøtte initiativ frå aktørar og bransje».

Vi mener også det kan være sentralt for bransjen å samlokalisere kunstnere og bransjeaktører for å oppnå en klyngedynamikk. Dette kan muliggjøre at det blir lettere for aktører i det nasjonale virkemiddelapparatet å bidra til å styrke entreprenørskapskompetansen gjennom langsiktig oppfølgning. Klyngene vil være en god arena for å hente inn aktører nasjonalt og lokalt til internasjonal samproduksjon som kan bidra til å løfte norsk musikk ut i verden. Klynger og nettverk bør oppstå der de lokale aktørene er tilstede, og vår rolle må være å gi kompetanse, nettverk og insentiver som stimulerer klynger hvor forutsetningene for å utvikle gode produksjons- og kompetansemiljøer er tilstede. Det er naturlig å benytte seg av erfaringene fra Musikk ut i verden ved etableringen av, eller tilpasningen av eksisterende, ordninger som skal tilrettelegge for samlokasjon og uttak av synergieffekter.

Avslutning

Til slutt må vi snakke litt om rammene for en forsterket internasjonal satsning. En frisk satsing på nye tiltak, samt styrke eksisterende tiltak, som skal skape flere internasjonale muligheter og møte internasjonal etterspørsel – dette krever friske midler.

Mandatet for internasjonalisering er gitt Music Norway, og prioriteringene er formulert i Kulturmeldingen. Vår erfaring, innsikt, nettverk og operative rolle i feltet kan både beskrive og effektuere konkrete løsninger.

Vi tror derfor det er på tide å se på fordelingen og forvaltningen av tilskuddsmidler. Det bør etableres et klart skille mellom tilskudd som gis basert på kunstnerisk kvalitet, som har til hensikt å produsere kunst for kunstens skyld, og ordninger som baserer seg på etterspørsel i markedet som skal generere økt etterspørsel etter, omsetning og inntekter fra norske kunstprodukter. Økt etterspørsel er en nøkkel for å sikre bedre økonomi innen hele kunstfeltet.

Les kulturmeldingen her

Kommentarer

Relatert innhold