logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Bransjen skal opp å stå igjen

Av Carl Kristian Johansen Publisert: 08. apr, 2020

Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway.

Nå må vi ta i bruk omstillingsevnen igjen og utnytte mulighetene som er her i dag og som vi ser kommer, sier Kathrine Synnes Finnskog , direktør i Music Norway, i denne kommentaren.

Av Kathrine Synnes Finnskog

Norsk musikkbransje snudde 10 år med nedgangstider til vekst fra 2011. Siden den gang har mye gått i riktig retning. Music Norway måler jevnlig fremtidstroen i norsk musikkbransje, og vår siste rapport, Vekst 2024, skulle lanseres i mars i år.

Rapporten bekrefter den sterke fremtidstroen til en bransje med store internasjonale ambisjoner. Det er to år siden forrige rapport, og i denne perioden har norske artister, låtskrivere, produsenter og musikkselskaper fortsatt å gjøre det godt i de største markedene ute i verden, og produsert flere suksesser på internasjonalt nivå.

Les også: Music Norways innsikt-side

Mengden plasseringer på internasjonale hitlister i de største landene, verdensturneene og antallet norske utøvere på de viktigste scenene indikerer høyt aktivitetsnivå, og ambisjonene stiger i takt med etterspørsel i det internasjonale markedet.

Bransjen avhengig av eksportinntekter
Det norske musikkmarkedet er lite, og vi er avhengige av inntekter fra eksportvirksomhet for at bransjen kan vokse og investere videre i talenter her hjemme. Derfor skulle jeg nå i mars ha formidlet optimismen fra Vekst 2024. Ambisjonene til 40 selskaper som jobber internasjonalt: plateselskaper, management, bookingbyråer, forlag, distributører, promoselskaper og produksjonsselskaper. De melder om en stor fremtidsoptimisme. 9 av 10 selskaper har positive økonomiske framtidsutsikter, det er vekst i eksportandelen, og de forventer 85 nyansettelser de neste 5 årene.

Dette var for en drøy måned siden. Nå blir denne rapporten erstattet med en febermåling av musikkbransjen post korona. Musikkindustriens Næringsråd har bestilt en undersøkelse av BI:CCI som skal kartlegge direkte økonomiske tap, og konsekvensene av disse, både for enkeltpersoner og selskaper. Oppsigelser, avlysninger, permitteringer, konkurser, og en langsiktig svekket konkurranseposisjon. Dette er det oppdaterte bildet. Vekst 2024 er lagt i skuffen.

Les også: Febermåling av bransjen

Men en bransje som allerede har kjempet seg gjennom flere digitale omveltninger gikk ikke i kjelleren. Akkurat nå står det en artist på en digital scene nær deg, og gjør det kunsten og musikken skal gjøre i usikre tider. Trøste og glede. Det hjelper når vi sitter inne og surfer mellom plattformene og lengter etter å møtes live. For etter denne krisen skal vi igjen fylle klubbene, gå på festival, danse, synge.

Ta vare på hele infrastrukturen
Men for at vi skal kunne samles på sosiale møteplasser i fremtiden; på klubben, kulturhuset, festivalene, sommerfestene og hagefestene, på Blå, Terminalen, Tou Scene, Vill Vill Vest, Sentralen og Konserthuset – så trenger vi at noen fremdeles booker, produserer, administrerer, skrur lyd og lys, rigger opp og rigger ned, serverer oss og spiller for oss. Over tid har vi bygget en opp en infrastruktur i norsk musikkbransje, der alle disse funksjonene som sørger for at jeg og du får dele opplevelser, finnes. De som bygger vår musikkbransje er kritiske for at musikken møter sitt publikum: plateselskapene, managementene, bookingbyråene, forlagene, distributørene, promoselskapene og produksjonsselskapene.

Les også: Music Norways samleside for korona-relaterte artikler

Disse selskapene utgjør i dag en industri i Norge som sysselsetter tusenvis av mennesker.  Selskapene har opplevd solid vekst de siste årene, og veksten og mulighetene har gitt bransjen selvtillit og troverdighet. Dette har utviklet en kultur for å dele kunnskap, erfaringer og nettverk. Og når krisen traff, er kulturen i bransjen vårt beste verktøy for å samle en bransje som nå har stilt opp for hverandre. Vi har siden den første uken i mars jobbet tett og godt på tvers av alle særinteresser, og engasjementet er stort. Nettverket i Musikkindustriens Næringsråd (MIR) har vært viktig, og daglige møter og god dialog har gitt samling i bunn og prioritet til de store løsningene.

Les også: Websiden til MIR

Jeg opplever at det er respekt og annerkjennelse av at alle næringsleddene, fra freelancer til bookingagent til forlegger, må med om infrastrukturen skal bestå. Digitale løsninger er fantastiske, men de vil møte en sterk global konkurranse og den tradisjonelle forretningsmodellen utfordres.  Vi er også opptatt av at nye forretningsmodellen tar hensyn til etablerte strukturer som er selve grunnmuren i en bransje: at det finnes kontrakter, at utøverne får betalt, og at rettighetene er klarert så selskapene som eier rettighetene får rettmessige andel.

Omstilling er nødvendig
Vi lærte mye da strømmetjenestene kom. Musikkbransjen er omstillingsdyktig og vi tilpasset oss raskt. Slik vi gjorde da vi skapte det såkalte eksportvinduet, som ga rom for mange norske musikksuksesser. Nå tar vi i bruk denne endringsevnen igjen og utnytter mulighetene som er her i dag, og som vi ser kommer. Dette krever investeringer. Det trengs inntekter.

Les også: Hvordan påvirkes IFPI-selskapene av pandemien

Nå gruer vi oss til festivalsesongen som ikke kommer. Festivalsesongen er det største inntektsgrunnlaget for en levedyktig musikkbransje. Inntektene fra en norsk festivalsesong bidrar til at norske artister, opphavere, management, agenter, forlag, PR byråer, internasjonale partnere kan jobbe, planlegge, iverksette og gjennomføre aktivitet i Norge og utlandet resten av året. Det er viktig å forstå ringvirkningene av at festivalsesongen er avlyst, og at disse inntektene ikke erstattes av digitale konserter.

Les også: – Når live kollapser står mange på bar bakke

Vi vet at mange investeringer er tapt, kassa er skrapa, mange muligheter må vente, mange er permitterte. Vi er glade for at staten har kommet på plass med løsninger som kontantstøtte til bedrifter, dagpenger til frilansere, og gitt noen arrangører en litt tydeligere forventningsavklaring.

Tiltakene må være langsiktige
Når vi ser fremover blir det viktig å sørge for at de langsiktige inntektene som bortfaller kompenseres for. Tapte inntekter fra offentlige fremføringer fordi kafeer og frisører må stenge er estimert til 4,5 millioner pr mnd. I perioden mars til august utgjør dette 27 millioner. Tilsvarende er tapte vederlag fra konsertfremføringer estimert til 52 millioner for samme periode av Tono. Disse inntektene er avgjørende for at det investere i nye prosjekter, og gjøre bransjen operativ.

Les også: Musikkforlagene ser de største tapene på lang sikt

Vi har derfor forventinger om at regjeringen kommer med nye tiltak som begynner der korona slutter, og som tar hensyn til hele næringskjeden: plateselskapene, managementene, bookingbyråene, forlagene, distributørene, promoselskapene og produksjonsselskapene.

Musikkindustriens Næringsråd vil med sine arbeidsgrupper fortsette å jobbe med dialog og raushet som metode. Slik bygger vi kultur for å jobbe med kultur. Engasjementet og kraften i musikklivet har sjelden vist sin styrke som i mars 2020. Å samle kompetansen fra bransjen i samme rom har gitt oss ny kraft. Dette er viktige erfaringer og kunnskap å ta med seg, og noe vi må evaluere etterpå: hvordan vi enda mer effektivt kan bruke hverandre og opptre som en samlet bransje som jobber i et globalt marked og som påvirkes uansett hvor krisen oppstår. Sammen skaper vi nye løsninger på nye utfordringer.

Kommentarer

Relatert innhold