logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Jonas Vebner takker for seg

Av Carl Kristian Johansen Publisert: 07. aug, 2020

Jonas Vebner slutter i Music Norway og begynner i ny jobb på Munchmuseet.

I perioden i Music Norway har Jonas sett en voldsom vekst i profesjonalitet og selvtillit i den norske musikkbransjen.

Jonas har vært en viktig del av Music Norway i snart 15 år. Allerede i 2008 flyttet han til London for å bygge opp Music Norway første utekontor i det innflytelsesrike britiske markedet. I 2012 reise han videre til Berlin for å etablere Music Norways andre utekontor med ansvar for Sentral-Europa og de viktige tysk-språklige markedene.

I 2019 flyttet han hjem til Norge for å utvikle stiftelsens programavdeling helt til han nå går til Munchmuseet og stillingen som Prosjektleder Sideprogram (konserter, scenekunst, performance, debatt, m.m.).

Gjennom årene har Jonas hatt ansvaret for en rekke av våre viktigste internasjonale prosjekt- og programsatsninger, samt tatt et særskilt ansvar for musikk og teknologi. En stor del av virksomheten vært fokusert på å kartlegge, etablere og videreformidle relevante nettverk og markedsinnsikt. I London etablerte Jonas den populære konsertserien og showcase-plattformen Ja Ja Ja Music som senere også ble lansert i Tyskland. Plattformen har introdusert over 300 nordiske artister til internasjonal bransje, presse og publikum.

– Hva er de tre viktigste erfaringene du har trukket i Music Norway?

 – Først og fremst så er det nok en dyp respekt og takknemlighet til den skapende delen av økosystemet som gjør at vi alle har mulighet til å jobbe med dette i utgangspunktet. Det kan av og til forsvinne i all bransjefokuset. Det har vært et stort privilegium å være tett på denne skaperkraften og få lov til å være med på å realisere internasjonale ambisjoner i samarbeid med et dyktig bransjeledd. I prosjektlederrollen har det å forankre eierskap til prosjektene blant både team og partnere vært viktig for meg. Det skaper ofte den best motivasjonen for å drive frem best resultater. Den siste er kanskje litt mer banalt, men viktigheten av å legge til rette for å ha det gøy på jobb, på toppen av mandat og bestilling. Det gir ekstra energi i inn i arbeidet for alle involverte.

– Hvordan har musikkbransjen utviklet seg i din periode her, i Norge og internasjonalt?

– Et enormt spørsmål, men med Music Norway-hatten har jeg sett en voldsom vekst i både profesjonalitet og selvtillit i den norske bransjen. Det har vært utrolig moro å følge denne utviklingen så tett. At vi valgte å gå bort fra å ha utekontorene i våre tradisjonelt viktigste eksportmarkeder handlet i stor grad om at bransjen selv med tiden har skaffet seg solid fotfeste i både UK og Tyskland. Men verden har blitt større og det er fremdeles en jobb å gjøre når det kommer til raskt voksende markeder som Mexico, Brazil, Kina og India. Her blir det spennende å følge med på arbeidet og rollen Music Norway vil når vi skal få lov til å reise igjen.

– Hvorfor er Tyskland og England viktige eksportmarkeder for norsk bransje?

– Tyskland har gjennom årene vært et av våre største eksportmarkeder. Uavhengig av sjanger. De er særdeles åpne for norsk musikk og får tilsynelatende ikke nok. Storbritannia har tradisjonelt vært viktig på grunn av sin innflytelsesrike posisjon i den globale musikkbransjen. Flere av musikkbransjens viktigste aktører har sitt hovedsete her og britiske medieoppslag har globalt nedslagsfelt.

– Utdyp verdien av nettverksbygging og opprettholdelse av nettverk.

– Dette er i min mening kanskje noe av det viktigste Music Norway jobber med. Vi jobber i et felt der personlige relasjoner er utslagsgivende for hva slags resultater vi kan oppnå. Derfor har Music Norway jobbet systematisk med å tilegne seg et relevant nettverk som vi på ulike måter har tilgjengeliggjort for norsk musikkliv. Her må det sies at vi her helt avhengig av å kunne lene oss på erfaringene til norsk bransje og deres internasjonale partnere.Jeg synes også norsk bransje har blitt veldig flinke til å dele p ånettverket seg i mellom og heie fram hverandre.

– Hva er dine to fineste opplevelser i perioden i Music Norway?

– Oj, det var et vanskelig spørsmål… Nå må jeg tenke litt…

– Jeg har fått oppleve vanvittige mengder fine konsertopplevelser men et spesielt magisk/koko øyeblikk var da Kvelertak gjestet konsertserien vår Ja Ja Ja i London. Dette var relativt tidlig i deres karriere og folk flest var ikke helt klar over hvilken kraft som traff dem den kvelden, tror jeg. Lexington hadde fram til da ikke hatt så mye hardtslående musikk og jeg husker promoteren Matty Hall, en ekte London hipster og Norges-venn som har vært mye over i Norge på både Øyafestivalen og by:Larm, kikket bort på meg i skrekkblandet fryd. Jeg tror han aldri hadde sett en moshpit inne på venuen før.

– Av nyere dato har det nok vært å videreutvikle en av våre programsatsinger MASTER, et skreddersydd lederprogram for yngre bransjetalenter i norsk musikkbransje. Det har vært utrolig givende å kunne jobbe så tett opp mot en utrolig raus, kompetent og inspirerende gjeng mennesker som kommer til å bli viktige for norsk musikkliv. Jeg er overbevist at jeg lærte mer av dem enn omvendt. Sånn sett så er vi godt rustet for fremtiden såfremt vi greier å ta vare på den litt yngre generasjonen i den krevende tiden vi står inne i.

 – Hvor går musikkbransjen post Covid-19?

– Det har vært, og er fremdeles, tøft og se venner og kollegaer i musikklivet bli rammet så har hardt av denne krisen. Interesseorganisasjonene har gjort en kjempejobb med å (etter hvert) få politikerne på banen, men jeg synes det var litt forstemmende å se hvor lite prioritert arbeidet var fra våre folkevalgte. Konsekvensene er allerede alvorlige, men kan fort bli utrolig dramatiske for musikklivet om vi får vedvarende smitte og uten vaksine i sikte.

– Det har vært rart å sitte her på min nye arbeidsplass på Tøyen og ikke se ut på opprigg av Øyafestivalen. Bare en av de mange arenaene vi har vært heldige å få jobbe med og som har skapt vill begeistring, søte minner og store opplevelser for så mange. Jeg tror de psykososiale konsekvensene av krisen er enorme. Her har vårt felt en viktig rolle å spille og jeg opplever at denne kraften ikke blir så verdsatt så høyt som den bør. Jeg skulle gjerne sett mer proaktive løsninger og vilje til å teste ut hvordan vi i større grad kan åpne for trygge musikk- kunst og kulturarrangementer igjen.

– Jeg tror vi si står overfor en særs krevende periode, men samtidig ønsker jeg å holde meg optimistisk da krisen også har forløst vanvittig mye skaperkraft og kreativitet. En kapital vi er særdeles rå på i vårt felt.

Kommentarer

Relatert innhold