logo

Music Norway er norsk musikkbransjes eksportorganisasjon.

Vil Frankrike ha norsk musikk? Mais oui!

Jarle Bernhoft gjør det i alle fall bra. Manageren forteller hvordan.

Av Gisle G. Stokland

Med sine 64 millioner innbyggere, er Frankrike et viktig musikkmarked i Europa, med flere små og store norske suksesshistorier. En av dem er Jarle Bernhoft, som er i ferd med å bli godt etablert i det franske markedet, og det ved å blant annet bli geleidet av Per Eirik Johansen, en av de norske artistmanagerne med mest erfaring. Her forteller tromsøværingen Music Norway om hvordan har gått fram for å få oppmerksomhet i verdens femte største økonomi.

– Jarle har bygget opp en stor fransk fanbase ved å gjøre en stor medieprofil og reise mye rundt i Frankrike, som er veldig viktig. Svære markeder som Frankrike dreier seg ikke kun om Paris, selv om markedet er forskjellig fra for eksempel Tyskland, hvor man har fire forskjellige mediebyer. Som artist bør man etter hvert reise rundt i andre franske byer, men det meste innen radio og tv er sentralstyrt fra Paris. Jarle er en type artist som fungerer veldig bra på tv og live, og dette har vært kjernepunktene å få frem med ham i Frankrike, sier Per Eirik til Music Norway.

Men fjernsyn er som vanlig big business, og Bernhofts manager minner om at det ikke er lett å få en fot i døren. De fikk dog et godt løft via en annen plattform, ved å tenke litt mer utradisjonelt.

– Nåløyet for å komme på tv i Frankrike er jævlig lite. Det er få store programmer og det er veldig mange som skal inn der. Det vi gjorde for å komme oss inn var å først gjøre masse live-greier for forskjellige blogger. I samarbeid med plateselskapet (franske Universal) leide vi en kul leilighet i Paris og inviterte bloggere som filmet og la det ut. Livsstils-blogger, mote, interiør, mye forskjellig, og alle elsket det. Vi gjorde mye av dette, kanskje med 10-12 store blogger, og for å få til noe sånt så må man jo ha en artist som virkelig leverer. Og det gjør jo Jarle. Han fikk også være med på det legendariske tv-showet «Taratata», før det ble lagt ned i sommer, hvor han måtte gjøre en duett med en fransk artist, som fungerte bra. Gjestingen til Jarle hos tv-showene i USA (blant annet Ellen DeGeneres og Conan O’Brien) har ikke vært en «make or break» i Frankrike, men en okay ting. Det blir jo lagt merke til også blant franskmennene, og det styrker artistens posisjon.

Bernhofts live-sesjon i Paris.

 

Oppsvingen i Frankrike er en kombinasjon av Jarles talent, Per Eiriks franske erfaring og hjelpen fra deres lokale team.

– Jeg har jobbet mye med det franske markedet, da jeg var en ung manager for (norske) Bel Canto, samt at jeg har jobbet med den tidligere franske Europa-sjefen for EMI da jeg der, så jeg har vært mye i Frankrike og kjenner mange folk der, som alltid er en fordel. Jeg har alltid vært interessert i det franske markedet og har alltid hatt en følelse av at Jarle vil fungere der. Vi fikk signert en veldig bra direkte-deal med franske Universal og brukte langt tid på å finne riktig live-promotør, og endte opp med en person med mye erfaring, fremfor et stort byrå. Det er mange aktører å velge mellom i Frankrike, så man bør bruke en del tid på dette. Vi endte opp med et bra team. Konsertpromotøren til Jarle jobber stort sett med franske, lokale artister, og kjenner markedet på en annen måte, slik at man får en litt annen lojalitet. Direkte-dealen med Universal gjør også at Jarle kommer inn i lokalavdelingen.

Vanskelig radiomarked

Som med de fleste musikklanseringer er radio viktig, men Bernhoft har rotert lite på den franske lufta. Per Eirik synes det er synd, men ikke krise.

– Oppsettet kan ikke bare basere seg på radio, og fransk radio er som radio i resten av verden; et jævla trangt nåløye. Man må jobbe i alle felt, og jeg tror det viktigste for Jarle var live-videoene hos franske bloggere. Jarle kan ikke fransk, men kan noen franske gloser som han sjarmerer med, med en komisk vri som franskmennene synes er spennende. De er ikke opptatt av at utenlandske artister ikke synger på fransk, de har sine egne artister som gjør det, men fransk radio har en stor kvote på franskspråkelig musikk, som gjør det vanskelig når man synger på engelsk. Spesielt de tre siste månedene i året, da skal de fylle kvoten og spiller nesten kun musikk med franske tekster.

Nylig fortalte vi at Oslo-duoen Envy ikke har blitt presentert som «norske» i utlandet. Men Per Eirik sier at de absolutt ikke legger skjul på at Jarle er fra Norge.

– Det skandinaviske og nordiske synes de er veldig kult, så man kjører litt på at Jarle er norsk. Jeg ble først litt overrasket over at det var en viktig «tag» i Frankrike at Jarle fra Norge, men nå blir Skandinavia ofte sett på som kult over store deler av verden, noe man ikke opplevde på samme måte før. Franskmenn liker en del norsk musikk, særlig norsk elektronisk musikk; Röyksopp har en veldig stor tilstedeværelse i Frankrike. De er også veldig glade i gode sangere. Det var greia med Jarle. «Musicianship.» Franskmenn er også opptatt av image som sitter, men markedet er mye mer sofistikert enn det tyske, hvor alt må være veldig tydelig. Veldig pop eller veldig indie, etc.

Sofistikert publikum

Minor Majority er en annen norsk act som har markert seg i Frankrike. Gruppen var på turné og gjorde franske festivaler omtrent hvert år mellom 2004 og 2010, og har ifølge dem selv også fått radiolisting, samt spilt på tv-showet «Taratata». Bandmedlem Harald Sommerstad er enig i Per Eirik Johansens beskrivelse av det franske markedet.

– For oss føltes kanskje publikum mer «sofistikert» enn det vi hadde i Norge, uten at det er ment nedlatende i forhold til vårt norske publikum. Vi spilte flere kulturhus i Frankrike og publikum var muligens noe eldre enn det vi hadde i Norge. De kunne komme langveis fra og var ofte ute kun for konsertens skyld. Det gjorde at de generelt sett fremsto som et enda mer lyttende og konsentrert publikum. Vi opplevde forøvrig at noen fans hadde med seg kaker de gav oss. Det har vi aldri opplevd i Norge, ler Harald.

Han føler også at konserter i hele Frankrike, via god booking, er et must.

– En god investering er også å ta med en god lydmann man stoler på. Det er et veldig hyggelig land å være på turné i og de store opplevelsene kommer gjerne på de litt mindre stedene hvor man møter dedikerte konsertarrangører som gjør alt de kan for å få en utenlandsk artist til å føle seg bra. Man føler seg privilegert når man blir servert fantastiske måltider og den lokale vinbonden har funnet frem sin aller beste vin kun for din skyld. Å ha noen som jobber lokalt med promo/presse er også viktig. Det kan være booker kombinert med konsertarrangør, men å ha et lite apparat i Frankrike som gjør noe promo er viktig. Det er vanskelig å gjøre fra Norge… Løsningen er jo selvsagt å få noen til å investere i en utgivelse i Frankrike. Og da et selskap som holder til i Frankrike, sier Harald til Music Norway.

Minor Majority-representanten mener det er fint for norske artister at Jarle gjør det bra i det franske markedet, og han er ikke overrasket.

– Franskmenn har sansen for artister som overbeviser live, og det gjør definitivt Bernhoft.

Fra 200 til 1500 kapasitet

Tilbake til Jarle og hans franske konserter. Status er at Nittedals-gutten nå selger ut relativt store lokaler i Paris. Etter å altså ha jobbet seg opp steg for steg.

– I Frankrike må man først ta Paris. Jarle fikk en support-slot på arena-showet til den franske, svære artisten Ben L’Oncle Soul i Paris i slutten av november 2011. Deretter annonserte vi det første soloshowet til Jarle på en Paris-klubb med 200-kap i januar, sier Per Eirik, og bruker bransjeslang for kapasitet på 200 mennesker.

– Den solgte ut på to dager. Da launchet vi en 400-kap i Paris halvannen måned etterpå, som solgte ut med en gang. Og halvannen måned senere gjorde vi en 1500-kap som solgte helt ut, sier han fornøyd.

– Man kan være heldig å plutselig få en hit og slå gjennom over hele verden, også i Frankrike, men det er færre og færre slike globale suksessartister. Jeg som jobber som manager for en artist som Jarle kan ikke basere meg på å være den heldige. Man må basere seg på grundig arbeid.

Så stikker Per Eirik til flyplassen for å ha en hel dag med møter i Paris. Men på vei ut døren rekker han én setning til om Bernhoft.

– Måten vi har jobbet Jarle i Frankrike er egentlig litt lik måten vi har startet å jobbe han i USA…

To be continued.

 

 

Kommentarer

Relatert innhold